Valgt rektor fortsatt hovedmodell
Kirke- utdannings- og forskningskomiteen (KUF-komiteen) la fram sin innstilling til ny lov torsdag 11. februar. En enstemmig komité mener det ikke er behov for en ny obligatorisk styringsstruktur for statlige universiteter og høyskoler.
Ifølge Innstillingen til ny universitets- og høyskolelov skal hovedmodellen fortsatt være valgt rektor. Dermed avviser også regjeringspartiene på Stortinget regjeringens forslag.
På telefon frå Tyskland uttrykker rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen, glede over innstillingen.
– Dette er noe vi har ønsket hele tiden og vi har gjort det klart i mange sammenhenger. Jeg er selvsagt glad for at man fortsatt vil beholde dagens ordning med valgt rektor som hovedmodell.
UiB fortsetter som før
Kristin Clemets forslag til ny universitets- og høyskolelov blir vraket på flere viktige punkter. Komiteen går likevel inn for at styret ved den enkelte institusjonen kan velge å endre ledelsesmodell eller styresammensetning, men dette krever kvalifisert flertall i styret, med 2/3 av stemmene.
Kirsti Koch Christensen regner med at UiB vil fortsette med samme styringsstruktur som før. Hun tror heller ikke at endringene i universitets- og høgskoleloven vil føre til at det oppstår et skille mellom de nye og gamle universitetene. Snarere er det slik at alle de offentlige institusjonene som dekkes av loven er så ulike at de heller vil velge ulik styringsstruktur ut fra det, hevder Koch Christensen.
Universitetet i Stavanger har for eksempel foreløpig valgt rektor, mens NTNU kan bli det eneste universitetet med ansatt rektor. NTNU-styret gjorde 8.februar et prinsippvedtak på at de går inn for ansatt rektor.
Koch Christensen har ikke fått sett hele innstillingen, og sier hun ønsker å lese hele før hun uttaler seg ytterligere.
Må få tid til forskning
I følge innstillingen kan styret også velge om rektor skal være sekretær eller leder for styret og om styret skal ha et flertall eller mindretall av eksterne medlemmer. Det eneste som kreves, er at alle grupperinger skal være representert. I tillegg kan styret ved institusjonene velge om de vil beholde dagens ordning med todelt ledelse mellom rektor og direktør, eller om rektor blir øverste faglige og administrative sjef.
Komiteen mener at stor grad av faglig autonomi er et viktig premiss for forskningens uavhengighet og legitimitet, og ber departementet utrede behovet og mulighetene for en lovfesting av den akademiske friheten for den enkelte vitenskapelig ansatte. Flertallet i komiteen mener denne ordningen med at lag 50 prosent av tiden til vitenskapelig ansatte brukes til forskning. Flertallet viser også til at all undervisning skal være forskningsbasert.
I KUF-komiteens innstilling til ny lov blir også prinsippet om gratis utdanning styrket. Formuleringen om at universiteter og høyskoler “som hovedregel” ikke kan kreve egenbetaling fra studentene blir fjernet. Det betyr at institusjonene bare i særskilte tilfeller kan kreve betaling. I loven blir det også lagt inn merknader som skal sikre institusjonenes faglige frihet og autonomi.
Loven skal opp til behandling i Odelstinget 28. februar og avgjøres i Lagtinget i mars.