Vanskelig å skjerme stillinger

– Midler til stillingene i rettsmedisin er ikke spesielt synliggjort i budsjettet de siste årene, og det blir derfor vanskelig for instituttleder å skjerme noen stillinger mot de generelle budsjettkutt som er kommet de senere år, sier Karl-Henning Kalland, tidligere leder ved Gades institutt.

Han forteller at det er gjennomført flere omorganiseringer av miljøer og stillinger ved instituttet. Det kan derfor bli vanskelig for ledelsen å få full oversikt over tidligere øremerking av midler inn mot universitetet.

Uklart ansvarsforhold
I 2004 fikk instituttene eget budsjettansvar. Gades institutt startet med et budsjettunderskudd på 7,5 prosent. Instituttet argumenterte for at en skulle ta høyde for stillingene på rettsmedisin, som har medført ukompenserte lønnstillegg og ytterligere budsjettkutt, i følge Kalland.

– Instituttet tok opp dette med ledelsen den gang og mente at UiB hadde et ansvar for øremerking og kompensering, sett i lys av budsjettkuttene som forelå. Men vi fikk aldri full avklaring på dette. Jeg synes det var uklart om UiB tok det fulle ansvar for de øremerkede midlene til rettsmedisin, sier Kalland.

Kalland mener at det er økonomiavdelingen ved UiB som har ansvaret for at de øremerkede midlene synliggjøres bedre.

Øremerking er praktisk vanskelig
Sverre Spildo, som var assisterende universitetsdirektør den gang, synes ikke det er rart at øremerkingen ikke er synliggjort i tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet lenger.

– Rammeoverføringen fra Justis- og politidepartementet til Kultur- og vitenskapsdepartementet skjedde for over tjue år siden. Hvis hver øremerkede krone skulle være synlig, ville budsjettene bli meget detaljerte og tildelingsbrevene bli veldig lange etter hvert, sier Spildo.

Økonomidirektør Kjell Bernstrøm bekrefter at det er vanlig at øremerkinger glir inn i den øvrige budsjettrammet etter hvert.

– Men oppgavene knyttet til rettsmedisin er fremdeles tjenester som skal leveres fra Gades institutt, sier Bernstrøm.