- En lærdom fra Sudbø-saken var at få av partene stilte seg ansvarlige når skandalen var et faktum, sier Jacob Hølen, sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM). Derfor fikk Norge Helseforskningloven for fire år siden.
De forsvunnede forsøksprotokoller
Milena Penkowa kune ha slettet bevisene ustraffet, skriver Universitetsavisen ved Københavns Universitet.
Mangler og svakheter er så gjennomgående at det internasjonale panelet av eksperter ikke nøler med å stemple hjerneforsker Milena Penkowa for bevisst, vitenskapelig uredelighet. Spørsmålet er om en forsker kunne blitt felt i en rettsal med denne typen sannsynlighetsvurdering.
Et problem for Lassmann-komiteens arbeid er at det i Danmark ikke finnes formelle regler for hvor lenge en forsker skal oppbevare dokumentasjon for sine forsøk. Penkowa har ikke frambragt forsøksprotokoller fra arbeider gjort i perioden 2000-2005, da komiteen konkluderer med «snyd».
«Vi håbede at finde materiale, der viste at mistanken mod Milena Penkowa var ubegrundet, men det er ikke lykkes. Det kan ikke udelukkes, at de rigtige prøver dukker op, så der er en vis usikkerhed om konklusionerne», uttalte komiteens leder, Hans Lassmann, i følge Universitetsavisen.
Lærdommer av Sudbø-saken
I Norge er det Helseforskningsloven som regulerer medisisnsk og helsefaglig forskning, og alle slike prosjekter skal forhåndsgodkjennes av de regional forskningsetiske komiteer (REK) som kan kreve betingelser for oppbevaring av grunnlagsmateriale etter at studier som krever godkjenning, er avsluttet. Dette er blant annet med tanke på etterprøving, opplyser Jacob Hølen. Det finnes egne og strengere, regler for oppbevaring i forbindelse med utprøving av legemidler.
Ingen minimumstid
Hvor lenge grunnlagsmateriale skal oppbevares, avhenger av type forsøk. Dette er regulert og definert av REK i vilkårene for godkjenning av studier. Det finnes ingen minimumstid. Det er heller ikke krav om at all medisinsk forskning og forsøk skal oppbevare dokumentasjon.
Den norske Sudbø-saken var fra før Helseforskningsloven trådte i kraft, men aktualiserte problemstillingene, mener Hølen.
- I denne saken var også sletting og oppbevaring av data et tema. REKs hjemmel til å kreve oppbevaring kom nok som en følge av Sudbø-erfaringene, sier Hølen.
Det er forskningsprosjektets leder som er ansvarlig for det enkelte prosjekt det søkes tillatelse for, i tillegg til at det skal utpekes en ansvarlig for hver forskningsbiobank.
- Vi ville kommet inn før
Institusjonene er også pålagt ansvar som forskinngsansvarlig og det innebærer blant annet å følge opp at prosjektene følger betingelsene i godkjenningen. Dette har den tre år gamle norske Helseforskningsloven innskjerpet, i følge Hølen.
Institusjonene vil erfaringsvis være noe tilbakeholden med åpenheten i slike saker. Hølen har fulgt Penkowa-saken, og påpeker at det norske Granskingsutvalget hadde hatt anledning til å gripe tidligere inn i en tilsvarende, norsk sak, og løftet den ut av institusjonen.
Man kan staffes med fengsel inntil et år for brudd på bestemmelsene i Helseforskningloven, og tre år ved særdeles grove brudd. Denne bestemmelsen har aldri vært anvendt, i følge Hølen.