Norske forfattere er husvarme i de tyske hjem, og i utenrikspolitikken er Tyskland kanskje vår viktigste alliansepartner utenfor Norden. Nå har det kommet en bok om forholdet mellom Norge og Tyskland.
UiB-forskerne Jostein Gripsrud og Stein Kuhnle har begge bidratt til boken ”Ikke bare laks og pølser. Norsk-tyske forbindelser gjennom hundre år” som kom ut sist torsdag. Boken involverer til sammen 100 bidragsytere fra de to landene og følges av en utstilling med 800 gjenstander som gjenspeiler de tysk-norske båndene. I sitt bidrag til boken har Gripsrud skrevet om hvordan Det norske arbeiderparti ble influert av nazistisk propagandaretorikk på 1930-tallet, og Kuhnle har skrevet om sosialpolitikken i de to landene.
Viktigste marked for litteratur
Kulturutvekslingen mellom Norge og Tyskland bør regnes som alt annet enn marginal. Derrick er ett eksempel, som for øvrig Sveinung Time fra Høgskolen i Bergen skriver et kapittel om i boken. Et annet eksempel er at norske kunstnere siden tidlig på 1900-tallet har valfartet til Berlin. Wenche Myhre er nærmest for tysker å regne, og norsk rock har blitt et begrep i tysk populærkultur. Samtidig vet vi at norsk litteratur selger godt i Tyskland.
- Kulturelt representerte vel 1800-tallet høydepunktet for gjensidig inspirasjon og påvirkning innen musikk, kunst og litteratur, men vi ser i de senere år at Tyskland sannsynligvis er det viktigste utenlandsmarkedet for mange norske forfattere. Historisk har Norge hatt mange og tette bånd til Tyskland, både økonomisk, kulturelt og politisk. I den første tiden etter den andre verdenskrig var naturlig nok forholdet til Tyskland ikke det beste, sier Stein Kuhnle som nå har et professorat ved Hertie School of Governance i Berlin.
NATO og normalisering
10 år etter krigen kom Vest-Tyskland med i NATO, og det presset fram en relativt rask normalisering av politiske forbindelser, selv om det lenge var protester mot tyske NATO-offiserer på norsk jord.
Politisk har Willy Brandts rolle i nyere norsk og tysk historie betydd mye for utviklingen av de gode og tette forbindelsene siden slutten av 1960-tallet.
- Samtidig er det klart at okkupasjonstiden kan ha medvirket til at ikke alle i Norge har vært like begeistret for en rask og bred tilnærming mellom de to landene etter 1945, sier Kuhnle.
Hvor viktig har forholdet til Tyskland vært i forhold til norsk utenrikspolitikk?
- I nyere tid kan vi iallfall si at Tyskland - som det største og dominerende land i EU - var en særdeles viktig, ja, vi kan vel si den viktigste, støttespiller for Norge i våre forhandlinger om EU-medlemskap i 1994. Utenom de nordiske land er sannsynligvis Tyskland i dag det land i Europa som Norge har de beste og tetteste politiske bånd til, hvilket også er en refleks av betydningen av de omfattende båndene innenfor økonomi, kultur og vitenskap.
Regjeringsskifter
Tyskland ser per idag ut til å få ny rikskansler i Angela Merkel, og nylig ble Jens Stoltenberg innsatt som statsminister her hjemme. Hva vil disse skiftene komme til å bety for relasjonene mellom de to landene fremover?
- Forholdet mellom Norge og Tyskland var gode under Bondevik-regjeringen, og de blir i hvert fall ikke dårligere under de nye regjeringene i de to landene. Politisk står de nærmere hverandre. Den nye tyske utenriksministeren vil komme fra SPD, og har vært en nær medarbeider av avtroppende kansler Gerhard Schröder. Norge og Tyskland vil helt sikkert opprettholde og utvikle tette forbindelser i utenrikspolitisk sammenheng, sier Kuhnle