Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Er du lei av regnet i Bergen? Da har du god grunn til å grue deg deg til år 2100.
– Med dagens utslipp av klimagasser kan vi forvente 20 til 40 prosent økt nedbøren i Bergen, en havstigning på en halv til én meter og 3,5 til 5,5 grader økning av temperaturen i slutten av dette århundret, sier professor Helge Drange ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret. Det viser ferske tall fra en ny klimamodell utviklet ved blant annet Geofysisk institutt og Bjerknessenteret. Resultatene fra denne modellen skal inngå i den nye klimarapporten til FNs klimapanel (IPCC) som skal være ferdig i 2013 (Fifth Assessment Report, AR5). Resultatene fra Bergensmodellen skal legges frem på FNs klimatoppmøte i Durban i Sør-Afrika i desember. Klima som antatt – I Arktis kan temperaturen stige med det dobbelte. Vi forventer at Arktis blir isfri sommerstid i andre halvdel av dette århundre. I nordområdene, inkludert Vestlandet, kommer det til å regne enda mer, sier Drange. Den nye klimamodellen kalt NorESM, er utviklet gjennom et samarbeid mellom klimaforskere ved UiB og Meteorologisk institutt ved UiO.
Resultatene fra de nye klimamodellene viser ingen store endringer i klimautviklingen i forhold til det som kom frem i den forrige rapporten til FNs klimapanel fra 2007. Mot slutten av dette århundre kan vi forvente en global økning av årsmiddeltemperaturen på mellom 2,5 og 3,5 grader.
Artikkelen fortsetter under bildet. Det er mulig. Bergen kommer til å bli enda våtere i fremtiden. (Foto: Colourbox)
Viktig for samfunnet
Kombinert med analyser av observert klima og teori, er klimamodeller svært viktige utgangspunkt for politikere, samfunnsplanleggere, industri og allmennhet. Det er også et viktig utgangspunkt for studier knyttet til effektforskning og klimatilpasning.
– Skal man bygge en tunell, er det greit å unngå at den oversvømmes fra hav eller grunnet flom. Veier, jernbane og annen infrastruktur bør tilpasses økte nedbørsmengder. Olje- og transportsektoren vil gjerne vite om og når Arktis blir isfritt. Biologer er interesserte i å vite hvordan klimaendringene påvirker økosystemene fremover, sier Drange.
Blant klimaeliten
Geofysisk institutt og Bjerknessenteret har lang erfaring med klimamodellering. Til 2007-rapporten fra FNs klimapanel var Bjerknessenteret en av fire europeiske institusjoner som bidro med globale klimasimuleringer. Modellresultatene er gjort tilgjengelig fra en stor og felles klimadatabase i USA. Dermed kan forskere fra heler verden analysere resultatene.
– Alle klimamiljøer er velkommen til å bidra, men det stilles strenge krav for gjennomføring og tilrettelegging av simuleringene, sier Drange.
Prosedyren er nå enda mer omfattende og krevende enn hva den var i forkant av 2007-rapporten. I løpet av det siste året har forskerne ved Bjerknessenteret simulert og analysert mer enn 4000 år med vær.
– Klimamodeller gir datasimulert vær og kan sees på som et laboratorium. Modellene brukes til å forstå variasjoner og endringer i klimaet. Klimaframskrivninger vil alltid være preget av usikkerhet. Men med stadig bedre kunnskap, lengre observasjoner og økt datakraft, blir modellene stadig mer realistiske og findetaljerte, sier Drange.
Jo flere analyser som peker i samme retning, dess sikrere kan en være på framtidig klimautvikling.
– Det er interessant at den beste klimamodellen oftest er gjennomsnittet av alle tilgjengelige modeller. Derfor er det viktig med ulike modellsystemer utviklet ved ulike forskningsgrupper. NorESM skiller seg ut fra de andre modellene med en spesiell havmodell og detaljerte beskrivelser av partikler og skyer, sier Drange.
Mens Bjerknessenteret har tung kompetanse på havklima og klimamodellering generelt, har andre forskningsgrupper sett på alt fra atmosfærekjemi og skydannelse til overgang til fornybar energi.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Professor Helge Drange og hans klimagruppe fra Geofysisk institutt og Bjerknessenteret bidrar til FNs neste klimarapport. (Foto: Kim E. Andreassen)
Klimakonferanse
Denne uken samles forskere fra hele verden i Vil Vite for å utvikle ideer og erfaringer med modellverktøy som blir brukt til klimamodellering. NorWRF 2011, som arrangementet heter, er en vitenskapelig foredragsserie i Bergen som varer fra 5. til 9. september.
Drange er en av foredragsholderne. Han snakker om den norske jordsystemmodellen (NorESM) og skal i tillegg vise resultater fra modellkjøringene som er utført til den neste klimarapporten.