Veien til et godt liv som student
Tilværelsen som universitetsstudent er unektelig noe annet og mer enn livet som elev i den videregående skolen. Hva kreves for å lykkes? Finnes det noen gode tips på veien inn i det akademiske livet? Noen gode arbeidsmetoder man kan lære seg?
Ivar Nordmo er universitetslektor ved Program for læringsforskning ved UiB, hvor man jobber med hvordan studenter lærer, og hvordan man legger opp til god undervisning. Nordmo har jobbet med studievaner i en årrekke, og kommer her med sine tips til ferske UiB-studenter.
– Mitt første tips er enkelt: Hopp i det og gå i gang! Men det mener jeg først og fremst at man kjøper seg lærebøkene, begynner å bla i dem og prøver å få en slags oversikt: Hva handler denne boka om? Hva slags spørsmål prøver dette fagområdet å ta opp? Oftest vil det være ganske nye ting, for det er lite direkte videreføring fra videregående skole til universitetet. Videre: Hvordan prøver dette fagområdet å svare på disse spørsmålene? Man leter altså ikke etter svarene som sådan i denne tidlige fasen, men måten fagområdet behandler spørsmålene på. Det er ingenting i veien for å bruke de første par ukene på disse innledende spørsmålene, og gjerne diskutere dem med medstudenter og seminarledere.
Oversikt over arbeidsmengde
Videre er det ifølge Nordmo smart å prøve å få en oversikt over omfanget av arbeidet som ligger foran, semesteret sett under ett.
– Man spør for eksempel: ”Hva er det meningen at jeg som student skal gjøre dette semesteret?” Man skal for eksempel lese. Så spør man: ”Hvor mange sider?” Når svaret er funnet kan man dele antall sider på antall uker, så vil man se hvor mange sider man må lese i uka. Deretter kan man spørre: ”Hva er det meningen at jeg skal innlevere av skriftlig arbeid?” Man finner svar på dette, samt datoer for innleveringer. På denne måten setter man altså opp en slags kalender, man skriver høstsemester i stor skrift, skaffer seg en oversikt over hva som ligger foran av arbeid.
Toleranse for det uklare
Neste tips har med faglig modning å gjøre. Tipset kan høres banalt ut, men det er kanskje akkurat på dette punktet at videregående skole og universitetet for alvor skiller lag, ifølge Nordmo.
– Vær tålmodig! Det er ofte en stor utålmodighet blant nye studenter når det gjelder å forstå ting. Mitt poeng er at man rett og slett må akseptere at det tar tid å forstå hva et nytt fag handler om. Misforstå ikke: Man skal selvfølgelig prøve å forstå, men samtidig må man opparbeide toleranse for at ting flyter og er uklare – og at det ofte ikke engang finnes klare svar. At fagområdene gjerne er en stadig gående diskusjon og ikke et sett med svar.
Interesse bør være styrende for egne valg av studier. Man må kort og godt synes at de faglige spørsmålene er interessante.
– Det er også slik at det faglig mest levende og pirrende er det man ikke helt forstår. Så ikke vær for utålmodig med å ville forstå alt med en gang.
Snakke seg til klarhet
Generelt mener Nordmo at det er smart å delta i alle tilbud om undervisning.
– Men det finnes ingen universalmetode når det gjelder det å studere, ingen gitt mal som passer for absolutt alle. Om man er av typen som trenger mye faglig og sosialt input når man studerer, så finner man likesinnede og går sammen i møter på kantina eller hvor det skulle være. Om man foretrekker stillhet og ro, så organiserer man dagene deretter, sånn at det sosiale klumpes sammen og ikke avbryter arbeidsroen.
Selv om det ikke finnes noen universalmetode, så er vel enkelte læringsmåter bedre enn andre?
– Vel, man husker bedre ting som man virkelig har forstått. En god måte å forstå på, er å formulere stoffet – enten muntlig, eller ved å skrive oppgaver eller resymeer. Her dreier det seg om å skrive eller snakke seg til klarhet. Man kan lage tankekart, skrive notater på pc, diskutere med medstudenter – alt dette er bra for hukommelsen.
Som fersk universitetsstudent, hvordan lærer man seg gode arbeidsmåter?
– Det klart mest effektive er å føre studentene inn i gode arbeidsmåter gjennom måten de ulike kursene legges opp på. Dette er også noe av ideen bak kvalitetsreformen. Det er altså ikke snakk om en verktøykasse som heter ”Gode arbeidsmåter” som man etterpå tar med seg inn i faget, men en læring som pågår samtidig og kontinuerlig. Men for all del: Ulike mennesker lærer på ulike måter. Noen foretrekker mye styring, andre foretrekker større frihet.
Forfølg egne interesser
Men et godt og fruktbart liv som student handler langt fra bare om fag, minner Nordmo om.
– Dyrk minst en ufaglig interesse. Gjerne noe helt nytt, som du kunne ha lyst til å gjøre. Studenttilværelsen er i det hele tatt en flott anledning til å utforske andre sider av seg selv. Man har tid til det, og det finnes så mange interessante studentorganisasjoner å velge mellom. Det er viktig at man ekspanderer i studietiden, og ikke innsnevrer seg. Også faglig er det viktig å tillate seg å bli engasjert og entusiastisk. Så kan man gå dypere inn på det som interesserer og kanskje ta litt lettere på det man ikke finner like interessant.
Plikt eller interesse – det kan gjerne fortone seg som studentens evig valgmuligheter. Hemmeligheten er å gi rom til begge deler, mener Nordmo.
– Det er vel neppe ønskelig å hele tiden skyve livet foran seg? På ungdomsskolen jobbet man kanskje flittig for å kunne komme inn på en god videregående skole, og der jobbet man kanskje flittig for å få gode karakterer og komme inn på universitetet. Men nå, som student, er man voksen. Man er fri til å følge sine egne interesser. De fleste på universitetet opplever nok at de har stor frihet i forhold til skolen de gikk på før, og de fleste har antageligvis større frihet enn i arbeidet de skal inn i etter studiene. Så nyt friheten, og utforsk den, oppfordrer Ivar Nordmo.