Veier til journalistyrket
Det er fullt mulig å skrive seg inn i journalistyrket, men i så fall bør man begynne allerede i studietiden.
Språk og informasjon (SPINF) er HF-fakultetets spesialprofilerte bachelorprogram for medie- og informasjonsarbeid. Gjennom såkalte programmøter prøver man å gi studentene innsikt i yrkesmuligheter etter endte studier. Tom Hetland, sjefsredaktør i Stavanger Aftenblad, var gjest på forrige ukes programmøte, og fortalte at tretti prosent av landets journalister hadde formell journalistisk utdanning i 1999, og at tallet er stigende. Men Hetland fremholdt at det fremdeles er fullt mulig å skrive seg inn i yrket.
– Man starter kanskje som frilanser for lokalavisens sportssider mens man går på videregående, får seg senere sommerjobb – og dermed er veien til de store byavisene kortet kraftig ned. Som UiB-student kan man begynne med det mest nærliggende: studentavisen, studentradioen eller student-tv, påpekte Hetland.
Genuin samfunnsinteresse er alfa og omega for en dyktig journalist, og organisasjonsarbeid en viktig erfaring i så måte.
– At en er engasjert og brenner for noe, er viktig. Erfaring fra organisasjonsarbeid er absolutt en fordel.
Må engasjere
I Stavanger Aftenblad legger man stor vekt på arbeidsprøver når man vurderer nye kandidater, fortalte Hetland.
– Poenget er å kunne dokumentere at man faktisk kan skrive. Det aller beste er om man legger ved journalistisk arbeid, men man kan også legge ved oppgaver – eller ting man har skrevet bare for seg selv. Til dere språkstudenter kan jeg si at det er avgjørende å kunne formulere seg raskt og poengtert – under tidspress. Det aller viktigste er at du når fram til meg som leser, at du engasjerer.
Norske journalister har gjennomgående bra utdannelse. Tradisjonelt har flesteparten hatt humanistisk bakgrunn, men i dag er det stadig flere samfunnsvitere blant journalistene.
– Om du ser på den norske journaliststanden under ett, så vil jeg si at vi er svakest på realfag. De norske journalistene som virkelig kan realfag, kan telles på én hånd, mente Hetland.
Dessuten er det absolutt et pluss å beherske flere fremmedspråk enn engelsk, ikke minst med tanke på utenriksdekning, fortalte Hetland.
– I dag er det særlig behov for tysk og til dels fransk. I framtiden vil sannsynligvis arabisk og kinesisk bli etterspurt blant norske journalister, og der ser vi en stort underskudd. Så det kan være et tips til dere.
Unik praksis
Emnet Praktisk informasjonsarbeid gir 15 studiepoeng, og er en valgfri del av SPINF. Praksis inngår som en del av studiet, noe som gjør emnet unikt på HF-fakultetet.
Normann Kirkeeide, gammel ringrev fra Bergens Tidende, er hentet inn som faglig anker for emnet, og han fortalte at Bergens Tidende gjerne rekrutterer unge journalister fra Studvest.
Silje Morlandstø var student på det aller første kullet på Språk og informasjon, ble uteksaminert i vår, og var hentet inn for å fortelle om erfaringer fra næringslivsdagen som bachelorstudentene selv arrangert i vår.
– Det var god oppslutning, med blant annet reklamebyrå og forlag til stede, foruten nyvalgt UiB-rektor Grønmo og fakultetsledelsen. Vi lærte utrolig mye av det, plutselig gikk det opp for oss at vi har fått en god utdanning. Flere kontakter ble knyttet – og en av studentene ble etter møtet tilbudt jobb i et stort reklamebyrå!
Det var litt arbeid å arrangere et slikt møte, men absolutt verdt det, fortalte Morlandstø.
– Så jeg vil anbefale dere til å gjøre dette til en fast, årlig seanse. Det er utrolig givende – og viktig med tanke på å få seg relevant og spennende jobb etter endte studier.