Vernearbeidet: «Det er begynt å løsne»
Universitetets hovedverneombud Nina Riise, er fornøyd med innsatsen som er gjort innen HMS den siste tiden og nå oppfordrer hun alle til å foreslå kandidater til verneombud før 2. desember. En ny modell for inndeling av verneområder og handlingsplanen for utvikling av helse, miljø og sikkerhet 2003-2005 skal legges frem på kollegiemøtet 12. desember.
I august ble Wenche Hjertholm Natland ansatt på HMS-avdelingen for å jobbe med oppfølging av langtidssykemeldte og i februar vil Tone Bergan begynne i den nyopprettede stillingen som organisasjonspsykolog ved Personal- og økonomiavdelingen. Universitetets hovedverneombud Nina Riise mener det er mye som nå blir gjort på HMS-feltet som vi vil se gode resultater av om et par år. Når fagorganisasjonene skal utpeke nye hovedverneombud før jul, stiller Riise til gjenvalg.
– Jeg er nå så vidt begynt å bli varm i trøyen. Vi beveger oss i en positiv retning, og jeg har veldig lyst å fortsette med dette arbeidet, sier hun og legger til at når universitetet står overfor store og gjennomgripende utfordringer, er det spesielt viktig å fokusere på arbeidsmiljøet.
– Alle ansatte vil møte større krav til omstillingsevne og ressursforvaltning, sier hun.
Fritak fra andre verv og oppgaver
Før nytt hovedverneombud velges skal imidlertid nye verneombud på plass. Fristen for å foreslå kandidater til institutt og enheter er satt til 2. desember. Riise håper at de vitenskapelige nå kommer på banen.
– Det er en kjensgjerning at det er vanskelig å motivere vitenskapelig ansatte til å ta på seg verv som verneombud. I den nye handlingsplanen for HMS foreslår vi derfor at det utarbeides retningslinjer for kompensering av tid for vitenskapelig ansatte som engasjeres i vernearbeid. En slik ordning vil sikre at man kan trekke med de som er interessert og engasjert i HMS-arbeid, men som i dag sier nei takk på grunn av frykt for forsinkelser i det vitenskapelige arbeidet. Retningslinjene må omfatte tidskompensasjon for midlertidig tilsatte, og fritak for andre verv og oppgaver for fast vitenskapelig personale.
Obligatorisk opplæring
I den nye handlingplanen er det trukket frem syv hovedsatsingsområder for årene fremover. Foruten et større fokus på verneombudenes rolle, er dette «bevisstgjøring og lederansvar», «psykososialt arbeidsmiljø», «det ytre miljø», «helse og bygg», «særlig risikofylt arbedismiljø» og «læringsmiljø».
– Aktiv personalledelse er en grunnleggende forutsetning for et systematisk arbeid med arbeidsmiljøet. Universitetets opplegg for institusjons- og lederutvikling imøtekommer noen av disse behovene, men må utvikles videre. Vi ønsker at alle ledere gjennomgår opplæring i personalforvaltning og arbeidsmiljø. Vi ønsker også at arbeidsmiljøet skal stå på dagsorden for alle styrende møter, samt at resultater på dette området skal etterspørres i en rekke formaliserte sammenhenger, sier Riise som har sittet i plankomiteen.
Komiteen anbefaler videre å øke oppmerksomheten og kompetansen på det psykososiale miljøet i alle ledd.
Nye byggverneombud
I handlingsplanen understrekes behovet for å øke den generelle miljøbevisstheten blant de ansatte og det foreslås nedsatt et utvalg som skal gi en samlet framstilling av utfordringer, muligheter og tiltak på dette området. Det anbefales videre at det etableres en «miljøgruppe» som skal utarbeide en «miljøhandlingsplan», og at denne skal danne grunnlag et for årlig «miljøregnskap».
Et annet satsingsområde er helse og bygg. Riise peker på at gamle og nedslitte bygninger og endret bruk av bygningene byr på spesielle utfordringer.
– Problemer relatert til inneklimaet og risikofylt arbeid i laboratorier og klinikker er fellesnevnere for mange saker. I tillegg har vi store nybygg som krever at kommunikasjonen mellom brukere og utøvere blir god. Vi har foreslår at det blant verneombudene i hvert bygg opprettes et byggverneombud både for det gamle BT-bygget og for BB-bygget. Dette betinger et husstyre hvor de forskjellige fakultetsenhetene er representert.
Reduserer verneområder
Nina Riise har også ledet en arbeidsgruppe som har vurdert inndelingen av verneområder på bakgrunn av sammenslåinger av fagmiljøer og interne flyttinger.
I dag er det til sammen 81 verneområder. I 2003 skal disse reduseres til 70. Blant annet vil der bli en reduksjon ved sentraladministrasjonen og Det juridiske fakultet. På jus vil man gå fra to til ett verneombud. Hovedbiblioteket og fakultetsbibliotekene vil bli samlet i ett verneområde og Bergen Museum blir et eget nytt hovedverneområde.
– Noen av verneområdene blir forholdsvis store og det blir dermed enda viktigere at verneombudene får akseptable arbeidsforhold og tid til å kunne utføre arbeidet på en god måte, understreker Riise.