Det å være vestlending er altså relativt nytt, mens bergenseren, hardingen, vossingen, sunnmøringen og så videre er langt eldre. De finner vi igjen helt tilbake til tidlig middelalder. Knut Helle, som har vært hovedredaktør for trebindsverket, trekker fram dette som noe av det mest overraskende funnet i arbeidet med vestlandshistorien.
- Tilhørigheten til mindre steder er ekstra sterk her på Vestlandet. Derfor er også Vestlandet den mest mangfoldige og vekslende regionen. Det var ikke så lett å isolere seg i små lommer på flatbygdene på Østlandet, som i fjordene på Vestlandet, forklarer Helle.
Høyaktuelle motsetninger
I arbeidet med historien valgte forfatterne å gjøre en tematisk framstilling framfor en kronologisk. De tre temaene de endte opp med var natur og næring, samfunn og kultur.
- Det var biskopen i Bergen, Erik Pontoppidan som først snakket om vestlendingen på midten av 1700-tallet. På den tiden var han ganske alene om det. Tidligere ble de som kom over Hardangervidda til Østlandet benevnt som nordmenn, og østlendingene var austmenn. Bergen var den første rikshovedstaden og det var ikke før Christiania overtok denne rollen at man begynte å snakke om Vestlandet og vestlendinger, forteller Helle.
Innad på Vestlandet var det store motsetninger.
- Dagens regionaliseringsprosess viser at mange spenninger og motsetninger er der fortsatt. Det var motsetninger mellom by og bygd og mellom byene. Det var viktig for oss i arbeidet med historien å se på Vestlandet både ”innenfra” og ”utenfra”. I forhold til dagens regionaliseringsdebatt synes jeg vi bør ta disse motsetningene på alvor og være klar over at de er der. I dag er nok spenningene størst mellom Bergen og Stavanger, sier han.
Raskt arbeid
På rekordtid er historien om Vestlandet nedtegnet. Arbeidet med bøkene startet for bare tre år siden. 28 faglitterære forfattere og 20 skjønnlitterære forfattere har bidratt til verket, alle med tilknytning til Vestlandet. Helle synes samarbeidet mellom de mange forfatterne fra de ulike institusjonene har vært spennende.
- Samarbeidet har vært helt strålende og veldig lærerikt. Det er helt nytt at ulike universitets- og høgskolemiljøer samarbeider så tett og konkret om et prosjekt. Alle forfatterne har vært med på møter og workshops der vi har kritisert hverandres artikler og vært konsulenter for hverandre, sier Helle.
Han håper miljøene vil fortsette det gode samarbeidet.
- Først og fremst håper jeg at vi kan utnytte potensialet i dette verket til å legge grunnlag for nye studier. Vi stiller en del spørsmål som vi ikke har svar på som det bør forskes mer på. Det bør også gjøres sammenliknende studier med andre landsdeler. Forskning blir raskt foreldet og jeg håper dette kan øke interessen for ny kunnskap, mener professoren.
Til nytte i skolen
Sparebanken Vest har støttet utgivelsen av verket og alle de 1000 skolene i de fire fylkene, samt alle kommuner og fylkeskommuner, får hvert sitt verk, en gave til en verdi av en million kroner.
- Dette er et viktig grunnlag for identitetsbygging i skolene, sa fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg under lanseringen i Håkonshallen tirsdag.
Hun la også vekt på det sterke bidraget fra UiB.
- Vi må rette en særlig takk til den faglige og administrative innsatsen fra UiB, sa hun.
Rektor Sigmund Grønmo ved UiB var opptatt av at verket kan bidra til det nye satsingsområdet ved UiB, nemlig regioner og regionalisering.
- Det er en økende interesse for lokalhistorie og den framtidige regionale utviklingen. Omkring halvparten av forfatterne er tilknyttet UiB. Jeg er ikke vestlending selv, og det er ikke alle sidene ved vestlendingen som alltid er like forklarende for meg, men verket kan gi svar på et evig viktig spørsmål, nemlig hvem vi er og hvorfor vi er som vi er, sa Grønmo.
