”Vi bryr oss” får toppkarakter av Likestillingssenteret
I årets nasjonale likestillingsbarometer, får mat.nat-prosjektet ved UiB ”Vi bryr oss!” toppnotering. De peker på at fakultetet har greid å minske frafallet av kvinnelige realfagstudenter gjennom dette prosjektet.
I barometeret trekker Likestillingssenteret senteret frem ett positivt og ett negativt eksempel innenfor ulike områder. På forskning- og utdanningssiden har ”Vi bryr oss!” fått toppnotering.
- Målet med prosjektet var blant annet å holde på de motiverte studentene, øke kvinneandelen oppover i studieløpet, og øke trivselen for studenter og ansatte. Det har vi faktisk klart. Kvinneandelen øker og det er også jentene som gjør det best på eksamen, sier prosjektleder Harald Åge Sætre, som er svært glad for at de positive resultatene har blitt lagt merke til.
«Vi bryr oss!» startet høsten 1999 og involverer alle nye studenter ved Mat.nat. Fakultetet sluttet med store informasjonsmøter for nye studenter, og la heller opp til en klassesituasjon. Studentene følger klassen gjennom hele første semester, og alle instituttene ved fakultetet er inkludert i prosjektet.
Kjønnsdelt akademia
Likestillingsbarometeret legges frem for fjerde gang i år. Hensikten er å se på forskjeller mellom menn og kvinner innenfor fem viktige områder: Stat og styring, kommune, næringsliv, arbeidsliv generelt og forskning og utdanning.
Ingen av indikatorene har endret seg sammenliknet med første års barometer. Tallene innenfor forskning og utdanning viser at flere kvinner enn menn nå har universitets- eller høyskoleutdanninger på inntil fire år som høyeste fullførte utdanning, mens flest menn har lengre høyere utdanninger. kvinnene er derimot i flertall blant dem som har fullført en utdanning ved universiteter eller høyskoler - alle nivåene sett under ett. På landsbasis har nærmere 24 prosent av kvinnene høyere utdanning, og om lag 23 prosent av mennene.
På tross av kvinners inntog på utdannelsesarenaene, er det lang fra likestilling når det gjelder utdanning og forskning i Norge, mener Likestillingssenteret. De viser til at Norge har et av Europas mest kjønnsdelte utdanningsvalg og at akademia er svært kjønnsdelt når det gjelder tilsatte. Siden 2000 har antall kvinnelige professorer på landsbasis kun steget med to prosent og er nå på 14 prosent.
Likestillingsstatistikken viser at UiB ligger på landsgjennomsnittet. Med unntak av realfagene utgjør kvinnene nå over 50 prosent av studentene på lavere grad, hovedfag og profesjonsstudiene, over 40 prosent av stipendiatene og nærmere 60 prosent av postdoktorstipendiatene. Når en ser på faste stillinger, er imidlertid situasjonen en helt annen. Kvinneandelen er på rundt 30 prosent i førstestillinger, men bare13 prosent blant professorene.
Bør sette entydige mål
Likestillingssenteret understreker i den ferske rapporten at den viktigste utfordringen nå er å iverksette tiltak som medfører at kvinner velger å fortsette karrieren på universitetet. De foreslår følgende:
- Hver enkelte utdanningsinstitusjon bør sette entydige måltall for hva den skal oppnå med hensyn til lik tilgang til stipendiater og stillinger for kvinner og menn. Utdanning- og
forskningsdepartemenetet må tilrettelegge for et slikt arbeid.
- Universiteter og høyskoler bør framvise årlig statistikk over kjønnsfordelingen blant søkere, innstilte og tilsatte i vitenskapelige stillinger.
- Kalling til professor II-stillingene bør avskaffes av universitetene. Disse fungerer nå som kvotering av menn.
- Myndigheter og utdanningsinstitusjoner må gjøre mer for å stimulere til utradisjonelle utdanningsvalg. Dette gjelder i særlig grad overfor yrkesfaglige studieretninger i videregående opplæring, der det er nødvendig med særskilte tiltak for å endre institusjonenes strategier for rekruttering og motivering av elever som velger annerledes enn flertallet.
- Universiteter og høyskoler må avsette midler til rekrutterings- og mentorordninger for kvinner.
Ulike tiltak for ulike miljø
Universitetsstyret vedtok i fjor sommer en handlingsplan for likestilling ved UiB, hvor hovedmålsettingen er å øke kvinneandelen blant det vitenskapelige personalet. Planen gir fagmiljøene stor frihet til å velge hvilke typer av tiltak de mener vil gi best uttelling i forhold til de utfordringene de står overfor.
- Vi ser at sitasjonen og mulighetene varierer fra fagmiljø til fagmiljø, og derfor er det viktig med ulike innfallsvinkler i dette arbeidet, sier likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø, som vil gratulere Det matematisk -naturvitenskapelige fakultet med nok en positiv omtale av ”Vi bryr oss”.
- Dette prosjektet har vist seg å være meget vellykket når det gjelder tiltak for å bedre kjønnsbalansen innenfor realfagene hos oss, noe som på sikt vil øke rekrutteringsgrunnlaget for kvinner til faste vitenskapelige stillinger i disse fagområdene.
Hun peker også på at Likestillingssenteret anbefaler mentorordninger, og viser til at UiB nylig startet opp et slikt prosjekt som omfatter hele UiB.
- Til sommeren vil vi vurdere om vi skal fortsette denne ordningen, men resultatene av den vil vi først se om noen år, mener Skarsbø som snart vil legge frem en ny situasjonsbeskrivelse for UiB, med hovedfokus på situasjonen når det gjelder rekruttering av kvinner til ulike vitenskapelige stillingskategorier ved universitetet.