I dag ble det klart at av de 160 utlyste klimamillionene, vil over 100 havne i Bergen.
En av de som gleder seg over dette, er Christoph Heinze, professor ved Geofysisk institutt. Han fikk 49,998 millioner av de utlyste millionene.
– Man kunne maks søke om 50 millioner, sier Christoph Heinze og ler.
Heinze skal lede det nasjonale prosjektet kalt «Earth system modelling of climate Variations in the Anthropocene».
Skaper klimascenarier
Dette prosjektet er en videreutvikling av arbeidet med den nasjonale klimamodellen. Planen er å forbedre modellsystemene for framtidige klimascenarier.
– Vi kan øke kompleksiteten i modellene, for å ta hensyn til prosesser vi ikke visste så mye om før. Dette gjør dem mer realistiske, men det kan også øke usikkerheten. Vårt hovedmål er å redusere usikkerheten om de fremtidige klimascenariene. Dette er også viktig kunnskap for de politiske beslutningstagerne med tanke på tiltak som skal redusere utslippene av drivhusgasser. Vi inkluderer også utslipp av lystgass og metan, sier Christoph Heinze til På Høyden.
Seks av de ni prosjektene går til Universitetet i Bergen, tre av dem til Uni Research.
Alle ni er ledet av forskere som er tilknyttet Bjerknessenteret, der både UiB og Uni Research er partnere. I noen av prosjektene er også partnere i Bjerknessenteret, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet med.
Skal utdanne forskere
Tor Eldevik er førsteamanuensis ved Geofysisk institutt og forskningsleder ved SKD/Bjerknessenteret. Han skal lede prosjektet kalt NORTH - NORthern constraints on the Atlantic ThermoHaline circulation.
– I prosjektet vil vi forsøke å forstå hvordan storskala havsirkulasjon avhenger av det som skjer her i nord. Både den hydrologiske syklusen og varmetransporten varierer, og dette må sees i sammenheng. Fram til nå har dette vært gjort i liten grad.
Eldevik forteller at prosjektet i stor grad er et utdannings- og grunnforskningsprosjekt.
– To ph.d.-studenter skal ta sin forskningsutdannelse i samarbeid med forskere fra alle de fire Bjerknes-partnerne, samt med fem internasjonale eksperter fra Finland, Danmark, Sverige og USA. De vil få arbeide tverrfaglig og med et godt nettverk. Vi skal utvikle ny teori basert på observasjoner, gjøre eksperimenter i laboratoriet og analysere klimamodell-simuleringer, som alle skal sees i sammenheng.
– Dette betyr veldig mye for oss. Mange av prosjektene vi har hatt vil gå ut i løpet av året, og det var viktig å få inn nye prosjekter. Det er også interessant å se at flere av de som har blir prosjektledere har startet forskerkarrieren sin her, for så å vokse fram. Det vi har fått nå var så mye penger at vi nå kan øke aktiviteten og hente unge, nye talenter til senteret, sier Eystein Jansen til På Høyden.
Seks av de nye prosjektlederne. Fra venstre Noel Keenlyside (GFI), Emil Jeansson, Are Olsen (SKD/GFI), Tor Eldevik (SKD/GFI), John-Inge Svendsen, GEO og Christoph Heinze (GFI).
Historiske klima-arkiv
Jan-Inge Svendsen er professor ved Institutt for geovitenskap. Han skal lede et prosjekt som skal studere fremveksten og tilbakesmeltingen av de store isbredekkene under istidene.
– Vi skal også gjøre klimamodellering for å forstå mekanismene. Vårt prosjekt er geologisk og empirisk vinklet: Vi skal gjøre rekonstruksjoner av istiden og klimaendringene. På et vis driver vi med historieskriving: Vi forsker på hvordan verden har vært i fortiden. Dette er et tverrfaglig prosjekt med geologer og modellører, samt en komponent der vi simluerer klimaendringene. Med en tverrfaglig tilnærming prøver vi å se hva det er som styrer disse endringene.
Prosjektet «Eurasian Ice Sheet and Climate Interactions» ble tilgodesett med nær 12 millioner kroner.
– Vi har også fått to doktorgradsstipendiater som skal arbeide med dette til vår egen gruppe, og det er vi veldig glade for.
Åpent for flere
Svendsen er også tilfreds med at utlysningsteksten til Klimaprogrammet åpnet for søknader fra ulike felt.
– Det gjør at det var mulig med flere angrepsvinkler. Hvis programmene blir for spesialiserte, blir det begrenset hva man kan søke om, og dermed hva man kan få penger til. En såpass rundt og åpen utlysningstekst gjorde at man kunne søke fra flere ulike disipliner. Dette opplever vi som positivt, sier Svendsen.
Et hestehode foran
Jansen sier han har fått mer enn han forventet.
– Dette var en utlysning som var helt i vår gate. Jeg forventet at Bergen ville få omtrent halvparten av de utlyste midlene, men at vi skulle få så mye, er overraskende.
– Det er godt å se at vi ligger et hestehode foran de andre miljøene. Dette viser at vi har de beste prosjektene og de beste ideene, sier Eystein Jansen.
