Vil teamet forplikte seg til å videreføre modellen med valgt rektor?
Ja.
Hva mener teamet om valgt versus tilsatt leder på fakultets- og instituttnivå og de tilhørende organenes sammensetning og myndighetsområde?
Team Olsen vil videreføre dagens ordning hvor fakultetene selv avgjør om de ønsker valgt eller tilsatt dekan slik universitetsstyret vedtok høsten 2012. Vi mener også at det må være opp til fakultetsstyret å avgjøre om det skal være valgte eller ansatte instituttledere. Vi mener dog at det kan være hensiktsmessig at en ved et fakultet velger den samme modell for alle institutt.
Fakultetsstyret skal velges blant ansatte og studenter. Gruppene skal som i dag være valgkrets. For å sikre at representasjonen blir knyttet til gruppe og ikke til institutt, bør det vurderes å gjøre sittende instituttledere – uavhengig av om de er ansatte eller valgte – ikke-valgbare til fakultetsstyre. Fakultetsstyrene skal ha et myndighetsområde som tilsvarer dagens ordning.
Instituttråd skal ha en rådgivende funksjon der det er ansatt ledelse. Dette følger av instruks for og myndighetsområdet til ansatt instituttleder. Fakultet som velger ordningen med valgte instituttledere, bør også ha mulighet til å gi instituttrådet ett utvidet myndighetsområde. Uavhengig av dette, bør instituttrådet være et representativt organ basert på valg blant ansatte og studenter.
Åpner rektorkandidaten for å gi eksterne aktører beslutningsmyndighet på lavere nivåer ved UiB, og hva slags aktører er det i så fall snakk om?
Dersom et fakultet ønsker en eller to eksterne medlemmer i sitt fakultetsstyre skal dette være mulig. Dette praktiseres i dag på MOF. Det må aldri bli slik at eksterne representanter skal ha flertall. På instituttnivå mener vi ikke at ekstern representasjon vil være særlig aktuelt, verken der det er ansatt instituttleder eller valgt instituttleder. Eksempler på eksterne aktører som kan være med i fakultetsstyret, er representanter for viktige faglige samarbeidspartnere, som feks for MOF i forhold til helseforetaket. Eksterne representanter kan bidra med impulser, men kanskje vel så viktig er at de bidrar til åpenhet i og omkring beslutningsprosesser.
Er kandidatene villig til å «re-demokratisere» deler av universitetet hvor NPM-modellen har fått fotfeste hvis dette er de ansattes ønske?
Dersom dere med dette spørsmålet mener om man feks kan gå bort fra ansatt ledelse på fakultets- og instituttnivå når dette først er valgt, er svaret ja. Det må aldri bli slik at vedtatte løsninger er skrevet i stein og ikke kan endres. Universitetsstyret og fakultetsstyret der dette har myndighet, skal kunne endre slike ordninger. Organisasjonsformer bør jevnlig vurderes og kunne endres. Det må imidlertid ikke være slik at endring foregår kontinuerlig. En hver organisasjonsform, og dermed organisasjonsendring, trenger tid. For hyppige endringer, vil føre til uro i organisasjonen. Organisering ved og styring av UiB skal, så langt det ikke er i strid med norsk lov, bestemmes av universitetets egne demokratiske organ. Det betyr også at endringer som berører organisasjon, organisering og styring må avgjøres av demokratiske organ. Det innebærer at det ikke er nok at “ansatte ønsker” endring. Det må være et demokratisk flertall for dem.
Synes rektorteamet det er «logisk» at administrasjonen vokser dobbelt så raskt som forskerstaben?
Det er lett å svare «nei» på dette spørsmålet. Likevel er det gode grunner og forklaringer til at det har funnet sted en vekst i den administrative staben ved universitetene de siste årene. Dette skyldes endring ved universitetene, i deres rammebetingelser og i deres omgivelser. Endringene er bl.a. knyttet til innføringen av kvalitetsreformen, til nye styringssystem, til mer ekstern finansiering og til profesjonalisering av administrasjonen. Som påpekt i innlegget fra de fast vitenskapelige ansatte ved Institutt for sosialantropologi, er det likevel kun antydet i forskning at det er snakk om en fordobling. Ved flertallet av UiBs fakultet har det vært en svært moderat eller ingen vekst i administrasjonen de siste årene. Hvordan organisasjonen ved UiB skal være utformet de kommende årene, er underlagt beslutninger og valg på alle nivå i organisasjonen. Vårt synspunkt er at UiB trenger en kompetent administrativ og teknisk stab tilpasset kjernevirksomhetens behov. At vi har vært inne i en periode med vekst bl.a. som følge av faktorene påpekt over, behøver ikke bety at veksten skal fortsette. Noen av faktorene er knyttet til nasjonale politiske beslutninger som vi ikke har særlig råderett over, men noen av dem er det opp til universitetsdemokratiet og universitetets ledelse selv å beslutte over. Der vi har mulighet, vil vi love å ha et særdeles årvåkent øye med forholdstallet mellom vitenskapelige og administrative stillinger.
Hvilke konkrete tiltak vil teamet eventuelt treffe for å endre forholdstallet?
For Team Olsen er det viktig å ha en helhetlig tenkning omkring organisasjon og organisering ved UiB. Samarbeid og lagspill mellom fag og administrasjon er en avgjørende side ved dette. At vi har vært inne i en periode med vekst i administrasjonen gjør at vi nå kan gå inn i en periode med konsolidering. Arbeid er mange steder startet for å komme fram til et forholdstall mellom vitenskapelige og administrative stillinger med aksept i alle deler av organisasjonen. Dette er bl.a. knyttet til at det utarbeides planer for opp- og nedbemanning av administrative staber over tid. Et slikt arbeid vil vi støtte opp om. Vi vil understreke at det er viktig at beslutninger om fordeling av stillingskategorier på fakultets- og instituttnivå, forblir underlagt demokratiske beslutninger i fakultetsstyrene. Vi vil også være særdeles oppmerksomme på eventuelle omdefineringer av innhold i f.eks. vit.ass-stillinger, i retning mer administrative oppgaver.
Våger teamet å ta et oppgjør med det unødvendige merarbeidet som NPM-regimet skaper selv om det skulle innebære slanking av administrative avdelinger?
I tråd med det arbeidet som er i ferd med å starte opp i store deler av norsk forvaltning i kjølvannet av Gjørvkommisjonen, vil også vi vurdere bruken av såkalte NPM-tiltak internt ved UiB gjennom et prosjekt ledet av prorektor. Prosjektet skal gjennomgå hva vi trenger (og er pålagt) å utarbeide av styringsinformasjon. Unødvendige rapporteringsregimer skal fjernes. Om dette fører til at noen administrative enheter/avdelinger får endrede oppgaver, skal ikke det være til hinder for endring. Vårt mål er en formålstjenlig organisasjon tilpasset vår virksomhet. Dette skal være førende for de beslutninger vi skal fatte. Det er likevel grunn til å peke på at UiB også har arbeidsgiveransvar for administrativt ansatte, og rettigheter og prosedyrer i arbeidslivet skal ivaretas når organisatoriske endringer vurderes og gjennomføres.
Garanterer rektorteamet fortsatt 45 % forskningstid i alle faste, vitenskapelige stillinger?
Det er ikke opp til oss som rektorteam ved UiB alene å garantere dette. Men Team Olsen garanterer at vi skal arbeide hardt for minst 45% forskningstid for faste, vitenskapelige ansatte.
Støtter teamet forslaget om opparbeidet forskningstermin etter 5 år?
Sammenhengende tid til fordypning og forskning i vitenskapelige stillinger er essensielt ved et forskningsuniversitet. Ordningen med forskningstermin bidrar spesielt til dette. Ordningen kan også ha en rekke andre positive sider. Forslaget om opparbeidet forskningstermin etter 5 år, er imidlertid foreslått uten at konsekvensene av dette er tilstrekkelig utredet og diskutert i organisasjonen. Forslaget er så omfattende at det helt opplagt vil ha ressursmessige konsekvenser for undervisning og andre oppgaver i mange miljø. Før Team Olsen kan gå innfor å implementere et slikt forslag, mener vi derfor det er nødvendig med en langt grundigere analyse og drøfting av konsekvensene av å innføre kortere opptjeningstid til friår, selv om vi på et ideelt grunnlag stiller oss positive til et slikt forslag.
Vil teamet beholde disiplininstitutter som hovedmodell for organiseringen ved UiB? Mer generelt, vil teamet legge grunnmiljøenes faglige identitet til grunn i organisering og administrasjon av universitetet?
Svaret på begge disse spørsmålene er ubetinget ja. Disiplinene skal være basis i organiseringen av UiB også i framtiden. Organisatorisk endring skal i all hovedsak være basert på faglige behov som fremmes fra fagmiljøene.
Kan rektorteamet garantere at UiB vil motsette seg forslag om sammenslåing med Høgskolen i Bergen?
Team Olsen ønsker ingen sammenslåing med Høgskolen i Bergen. Samarbeid med Høgskolen og andre viktige kunnskapsaktører i byen og regioner hilser vi derimot velkommen.
