- Viktig å spre kunnskap om fødselsdepresjoner
Forskere fra Regionsenteret for barne- og ungdomspsykiatri kurser helsepersonell slik at de lettere kan oppdage depresjoner hos nybakte mødre og gravide. De anbefaler at man ved etterkontroll etter fødsel tar i bruk et internasjonalt spørreskjema som nylig er oversatt til norsk, for å fange opp kvinner i risikosonen.
Svangerskap og barnefødsel betegnes gjerne som den ”lykkeligste perioden” i livet, men noen kommende og nybakte mødre klarer ikke å glede seg over det som har skjedd.
- Psykisk sykdom forekommer så vel under svangerskapet, som i perioden etter fødselen. I disse fasene er de også spesielt viktig å oppdage, fordi konsekvensene kan være store både for kvinnen selv, for barnet og den øvrige familien, dersom den ikke behandles. Fødselsdepresjon kan ha negative effekter på mor-barn-relasjonen og på barnets emosjonelle utvikling - det er også blant de hyppigste årsakene til samlivsbrudd det første året. Hvis kvinnene blir fanget opp raskt, kan imidlertid ofte en mobilisering av nettverk være nok for å hjelpe.
Det sier psykiater Jan Øystein Berle som nå holder på med en doktoravhandling om svangerskapsrelatert psykisk sykdom og behandling av slike. Kunnskapen rundt dette er fragmentert og det har vært skrevet lite om det på norsk. Derfor er det stor interesse for nye bidrag - både litterære og i form av kurs og foredrag. I slutten av april skal Berle sammen med sin kollega på Regionsenteret for barne- og ungdomspsykiatri, Mikael Heimann, holde kurs om ny forskning på området både i Bergen og i Stavanger. De vil også ta opp hvordan man kan identifisere og forholde seg til slike problemer. Fristen for å melde seg på kurset i Bergen, 28. april, er torsdag 1. april.
Omfattende bergenstudie
For et par år siden gjorde UiB-forskere, deriblant Berle, en studie i Bergensområdet hvor i overkant av 400 nybakte mødre svarte på et spørreskjema som identifiserer symptomer på depresjon. I tillegg til å kartlegge utbredelsen og risikofaktorer, var en annen viktig målsetting å teste ut deres oversettelse av screening-instrumentet ”The Edinburgh Postnatal Depression Scale” (EPDS) til norsk. På den første legekontrollen etter fødselen svarte kvinnene på en rekke spørsmål knyttet til blant annet opplevelser, humør, søvn og appetitt. Resultatet, som ble publisert i et internasjonalt tidsskrift i fjor høst, viste at 6,6 prosent hadde alvorlig depresjon og 3,4 prosent mild depresjon.
Forekomsten av fødselsdepresjoner bekreftet internasjonale studier. Risikofaktorer var tidligere depresjonsepisoder, depresjon i det aktuelle svangerskapet, somatiske helseplager og tilsvarende tilfeller i slekten.
- Det er mange mulige årsaker til depresjoner, og den faktiske situasjonen som kvinnen befinner seg i, spiller selvfølgelig også en stor rolle. Jeg tenker da for eksempel på forholdet til barnefaren, til familien og på økonomiske og sosiale rammer. Det er også hypoteser om at de raske hormonelle endringene som skjer i forbindelse med fødselen kan utløse psykisk sykdom hos dem som allerede er sårbare. Dette er kanskje spesielt aktuelt i forhold til de sjeldne tilfellene av fødselspsykose. Her er det gjort studier som kan tyde på at disse ofte er relatert til bipolar sykdom, og at det dermed er en sterk arvelig komponent, sier Berle.
Selv om psykoser alltid er sjeldne og alvorlig tilstander, er tiden etter fødsel en høyrisikoperiode med et sykdomstilfelle per tusen fødsler. De oppstår vanligvis kort tid etter, som oftest innen seks uker.
Berle understreker imidlertid at de fleste depresjonstilfellene er milde til moderate og at en del går over av seg selv uten spesifikk behandling, mens enkelte må ha mer spesifikk oppfølging og behandling inkludert bruk av medikamenter
Viktig med seks ukers-kontroll
Depresjoner forekommer hos 5-16 prosent av alle gravide, men ikke hyppigere enn i svangerskapet enn ellers. Det kan noen ganger være vanskelig å stille diagnosen fordi søvnvansker, nedsatt energi, konsentrasjonsvansker og appetittforstyrrelser er vanlig både ved graviditet og depresjon. Andre ganger er det ingen tvil.
- Ofte må farene ved å ikke gi adekvat behandling veies opp mot risikoen for å utsette fosteret eksponeres for legemidler. Ved korrekt behandling er prognosen ofte god, sier Berle
De kommende kursene skal i tillegg til å presentere forekomst, symptomer og aspekter ved behandling, også belyse konsekvenser og faglige utfordringer i forhold til svangerskaps relatert psykisk sykdom.
Berle peker igjen på hva som kan oppnås ved at førstelinjetjenesten får mer kompetanse og blir mer oppmerksom på mors psykiske tilstand i denne perioden. Dette er også et godt argument for å beholde den såkalte seks ukers-kontrollen, mener han.
- Med stadig kortere liggetid ved fødeavdelingene vil mer overlates til familien og det er derfor spesielt viktig å knytte gode ressurser opp mot videre oppfølging på etterkontroll hos lege/gynokolog og på helsestasjonen. EPDS vil være bra, ikke bare som et redskap for å fange opp de deprimerte som trenger videre oppfølging, men også som et utgangspunkt for samtaler rundt mors psykiske tilstand