Viktig oppdrag for Kjemivåpenkonvensjonen
Produksjonen av kjemiske våpen blir stadig enklere. Samtidig blir den stadig vanskeligere å oppdage. På grunn av de omfattende endringene på feltet, har den FN-oppnevnte kontrollorganisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, OPCW, et stort behov for internasjonal ekspertise for påvisning og identifisering av giftgasser og andre kjemiske stridsmidler. Nå vender de seg til kjemikerorganisasjonen IUPAC og visepresident Leiv K. Sydnes for hjelp. Eksperter fra hele verden møtes i Realfagbygget fra 30.juni til 4. juli for å diskutere oppdraget.
– Nå kan man uten problemer lage store mengder stridsgasser på et helt vanlig kjøkken, sier Leiv K. Sydnes, som er visepresident i International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC). Dette innebærer store utfordringer for dem som skal overvåke utviklingen av kjemiske stridsmidler, og nå er IUPAC blitt bedt om å beskrive og kartlegge nye trekk innen slik våpenproduksjon, samt gi en vurdering av hvilke tiltak som må settes i gang for å bedre overvåkingen. Rapporten skal ligge til grunn for en gjennomgang og oppjustering av FNs kjemivåpenkonvensjon, høsten 2003.
I 1968, i Geneve, kom atten stater sammen for å forhandle om nedrustning og eliminering av kjemiske våpen. Etter en uhyre lang og innviklet forhandlingsprosess ble Kjemikonvensjonen, det vil si Konvensjonen om forbud mot utvikling, produksjon, lagring og bruk av kjemiske våpen, samt destruksjon av disse, undertegnet av 125 land i Paris 13. januar 1993. I 2001 hadde atter tjue land underskrevet konvensjonen som blant annet inneholder omfattende bestemmelser om inspeksjon av mistenkelige anlegg Overvåkingsoppgaven er lagt til OPCW (The Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons som er oppnevnt av FN og har sete i Haag.
Skremmende miljøvennlig våpenproduksjon
Et sentralt trekk ved utviklingen innen kjemiske stridmidler er det allmenne ønsket om å gjøre kjemiske reaksjoner miljøvennlige. Et karakteristisk trekk ved slike «grønne» reaksjoner er at det dannes få biprodukter, og de som dannes brytes ned til miljøvennlige stoffer. Det skaper vanskelige utfordringer for inspektørene.
– Tidligere har man gjerne analysert jordsmonn for å finne spor av biprodukter som er vanlige ved produksjon av kjemiske våpen. Hvis disse brytes ned, slettes imidlertid de viktige sporene som kan avsløre produksjonen. Når man på grunn av teknologiske forbedringer og nye kjemiske muligheter også forandrer fabrikkene til det ugjenkjennelige, blir det enormt vanskelig å avsløre hvor utviklingen av våpnene foregår, forteller Sydnes.
Selv om man får mer og mer følsomme anlysemetoder for identifisering, vil dette bare føre til at produsentene av kjemiske stridsmidler leter etter nye former, noe som krever at overvåkerne hele tiden holder seg oppdatert, mener spesialistene.
Høy etisk standard
IUPAC er verdens største faglige organisasjon og de vel 80 kjemiekspertene som samles i Bergen kommer fra 34 land. Møtet som varer fra 30.juni -4. juli er det første av flere som skal holdes før den endelige rapporten skal være klar.
– Det er en krevende oppgave vi står overfor. Når situasjonen er slik den er i dag, der overvåkingen stadig blir vanskeligere, er det viktig å forbedre tiltakene som ligger i Kjemikonvensjonen. I tillegg er det nødvendig å arbeide for å ha en høy etisk standard omkring kjemifaget, sier Sydnes.