Vil etablere et tverrfaglig program for helse- og medisinhistorisk forskning
Mandag 11. november kom forskere fra helse- og medisinhistoriske miljøer ved UiB sammen for å diskutere etableringen av et tverrfaglig forum for denne forskningen.
I år fikk Tore Grønlie ved HF-fakultetet og Rolf Reed ved Det medisinske fakultet midler fra Meltzerfondet til å fremme helse- og medisinhistorie ved Universitetet i Bergen. Det er svært stor interesse for dette området ved universitetet, og mange prosjekter er allerede satt i gang innenfor ulike disipliner som historie, statsvitenskap, kulturvitenskap og medisin. Nå ønsker man å videreføre dette arbeidet ved å etablere et program som skal samle den forskningen som pågår, samt bidra til å utvikle nye prosjekter og samarbeidsrelasjoner både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Mange ulike perspektiver
–Bergen er et godt utgangspunkt for slike studier. Det har vært mange
aktive helsepolitiske aktører her, og arbeidet som er blitt gjort på dette
området er godt dokumentert. Blant annet gjelder det tuberkulose og
tyfoidfeber. I lepraforskningen var Bergen et sentrum, og det finnes et
rikt kildemateriale ved lepraarkivet, som nå er kommet med på Unescos
verdensarvliste, sier koordinator Astri Andresen.
Andresen har sammen med forskningsdirektør ved Rokkansenteret, Kari Tove Elvbakken og professor Tore Grønlie dannet arbeidsgruppen for videre satsing – og tidspunktet er gunstig. Neste år feirer det offentlige helsevesen 400 år. På seminaret 11. november ønsket arbeidsgruppen innspill for å utvikle en programprofil.
– Vi vil utvikle et flerfaglig miljø som omfatter mange ulike perspektiver. Men selv om vi ønsker å favne bredt, er det også viktig å enes om noen hovedtema. Vi tror for eksempel forebyggingsrelaterte spørsmål kan være et felles utgangspunkt. Det inkluderer mange ulike problemstillinger, som for eksempel forholdet mellom skole- og folkemedisin, samtidig som forebygging alltid må sees i sammenheng med sykdomshistorie og behandling, sier Elvbakken, som har god erfaring fra den tverrfaglige forskergruppen «Helsekameratene». Nylig ga de ut boken «Helsebilder – Sunnhet og sykdom i et kulturelt perspektiv».
Viktig satsingsområde
Det er nå opprettet en stilling innenfor medisinhistorie ved Det medisinske fakultet, og en ønsker å utvikle et større tverrfaglig undervisningstilbud på feltet. Man tar også sikte på å knytte hovedfags-, doktorgrads, og post-doc prosjekter til det tverrfaglige programmet som nå er under planlegging.
– Helse og velferd er et av UiBs forskningsmessige satsingsområder og det er viktig at slike satsingsområder gies bredde både på forsknings- og undervisningssiden. Det er også behov for en slik satsing nasjonalt. Så langt har ikke medisinsk historie vært noe stort fagfelt i Norge. Det er flere spredte satsinger, men lite har vært koordinert og med tyngde, sier Tore Grønlie.
Arbeidsgruppen mener et historisk blikk på helsearbeid er viktig, blant
annet for å forstå endringene i kunnskapsgrunnlaget for forebygging og
behandling. Det er interessant å se på dette både i et kunnskapshistorisk og et idéhistorisk perspektiv
– Vi kan også lære noe fra hvilke forebyggingsstrategier som har vært brukt, hvilke tiltak som virket og hvilke som ikke gjorde det. Det vi anser som «sann kunnskap» i dag, kan godt vise seg å ikke være det likevel, sier Astri Andresen.
I etterkant av seminaret skal arbeidsgruppen konkretisere en programprofil på bakgrunn av innspillene. Målet er ekstern finansiering.
– Vi ser frem til en spennende prosess, sier de tre.