– For vår generasjon er det kanskje for sent, men vi kan jobbe for at studentene ikke blir like store fagidioter som vi som underviser, sier Jarl Giske, professor ved Institutt for biologi.
I forbindelse med Darwindagen 2012 har Giske og Christian Jørgensen i Darwinkomiteen ved UiB invitert den nederlandske historikeren Fred Spier til å snakke om sitt Big History-studium i Amsterdam. Der fungerer Big History som et introduksjonskurs på linje med ex.phil. her til lands, men i motsetning til ex.phil. åpner Big History for bred tverrfaglig forståelse av verden. Det kunne Giske og Jørgensen tenke seg mer av i Bergen.
Hjernevask
Ex.phil., dannelse og hva en student bør vite har vært hete temaer de siste årene. Dannelsesdebatten førte sågar til opprettelsen av dannelsesemner på UiB, som riktignok kun et fåtall studenter velger å delta i. Harald Eia skapte gjennom sin NRK-serie «Hjernevask» heftig krangel om hvor trangsynt og utestengt fra verden en del forskning kan bli.
– Jeg tror Eia kunne gjort det med et hvilket som helst fagfelt, det å se feltet fra utsiden og latterliggjøre innavlen som forekommer. Det er mange som har gravd seg ned i egen fagkultur og diskurs, og glemmer å se den videre sammenhengen, sier Jørgensen, som er forsker ved Institutt for biologi.
Artikkelen fortsetter under bildet
Historien om verden
Big History, som Spier skal snakke om i Bergen neste uke, handler om å gi studentene flere verktøy til å svare på hva et menneske er. De store spørsmålene stilles, og store linjer trekkes fra skapelsen av universet fram til i dag, på tvers av fagfelt. For Spier blir det et forsøk på å sette «alt» inn i samme fortelling.
– Spiers argument er at alt vi kan studere er historie. Vi kan bare si si noe sikkert om det som allerede har skjedd. Jeg tror det viktigste er å lage en arena hvor man kan få tilbake ydmykheten for andre fagfelt, og plassere egen akademisk virksomhet i en større ramme, sier Jørgensen.
De to biologene ønsker ikke å bli kvitt filosofien i ex.phil., men heller gjøre det felles introduksjonsfaget mer egnet til å se denne større rammen.
– Vi tenker oss en bredere introduksjon som etterhvert smalnes inn mot eget fagfelt. Dette bør gå inn i en mer helhetlig tankegang om bachelorgraden. Studentene har sunt av å høre at de på et annet fakultet tenker annerledes om det samme temaet. For ofte får professorer snakke om det de liker å snakke om. Kanskje kan neste generasjons forskere ha disse perspektivene med seg, sier Giske.
– Fordel som breddeuniversitet
Big History er en ung bevegelse, men ideene sprer seg. Ved Dominican University i California er emnet gjort til felles tema for hele førsteårsenheten. Her samarbeider professorene om å sette sammen et studieprogram integrert på tvers av miljøene. Kan dette gjennomføres ved UiB?
– Jeg tror ihvertfall at mange har lyst til å være med på å fortelle studentene hva som er viktig. Vi har en fordel i at vårt breddeuniversitet har kompetanse over de fleste disipliner. Vi kan være med på å generere vår egen fortelling, sier Giske.
I første omgang ønsker Darwinkomiteen kun å få i gang en debatt, og håper at flere vil se potensialet i tankegangen.
– Det trenger ikke være enighet på tvers av disiplinene, bare enighet om at dette er fotballbanen vi spiller på, rammen man forteller historiene innenfor. Akademiske krangler har studentene bare godt av. Forskningen og spissingen av forskningen kan også bli bedre av å se litt rundt seg, avslutter Jørgensen.
(Illustrasjonsbilde på forsiden: Paul S. Amundsen)