Vil finne årsakene til leppe- og ganespalte
Norge er på verdenstoppen i registrerte tilfeller av leppespalte, men hittil har årsakene til misdannelsen vært ukjent. Med utgangspunkt i et svært omfattende datamateriale, skal forskere nå se på samspillet mellom genetiske og miljømessige faktorer som kan gi svar - og dermed bedre forebyggingen.
Hvert år fødes to av tusen barn i Norge med leppespalte. I tillegg har ett av tusen kjeve- eller ganespalte. Disse må gjennom en omfattende behandling fra de er født og til de er nærmere tjue år. To spesialiserte team som består av kirurger, tannleger og logopeder er lokalisert i Bergen og Oslo, og det er fra deres pasientregistre at forskerne har rekruttert deltakere til det omfattende prosjektet.
Unikt studie
Totalt deltar 574 pasientfamilier og 763 kontrollfamilier som er tilfeldig plukket ut. Datainnsamlingen, som ble foretatt mellom 1996 til 2001, består av to omfattende spørreskjema om generelle helseforhold og kosthold, samt DNA-prøver fra mor, far og barn. Dette gjør prosjektet til verdens største i sitt slag.
- Det er også ganske unikt at vi både ser på genetiske og miljømessige faktorer i sammenheng med sykdommen, og det er første gang at barnets og begge foreldrenes gener blir undersøkt. På grunn av det brede perspektivet og det omfattende materialet kan viøke sikkerheten for at de funnene vi gjør er riktige, sier prosjektleder professor Rolv Terje Lie ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og Medisinsk fødselsregister.
Prosjektet, som har fått stor internasjonal oppmerksomhet, er et nært samarbeid med forskere i USA og Danmark, og leger ved Haukeland sykehus og Rikshospitalet. National Institute of Health har finansiert datainnsamlingen.
Antar at folsyre kan forebygge
Det har tatt lang tid å organisere datamaterialet og utarbeide analysemetoder siden man aldri før har hatt lignende prosjekt der samspillet mellom miljøfaktorer og familiens gener har vært undersøkt. Likevel har det allerede blitt publisert en doktoravhandling som tar utgangspunkt i første halvpart av det totale innsamlede materialet. Astand Jugessur disputerte i september ved Universitetet i Bergen.
Tidligere studier av miljøfaktorer har pekt på at mors røyking tidlig i svangerskapet, alkoholinntak, kontakt med ugunstige kjemikalier og lavt inntak av folsyre (B-vitaminet folat) kan være av betydning. Forskerne vet også at en del medikamenter kan øke risikoen. Hvilke gener som er involvert i utviklingen av leppe- og ganespalte er mer uklart, men i tillegg til gener som har en direkte funksjon i dannelsen av fosterets gane, er også gener som styrer viktige stoffskifteprosesser, som nedbryting av kjemikalier og omsetting av vitaminer viktige, mener forskerne.
- Jugessur har først og fremst sett på folsyre og gener som indikerer at noen har en dårligere evne til å gjøre seg nytte av dette B-vitamintilskuddet. Arbeidet antyder økt risiko for ganespalte dersom barna har en bestemt variant av MTHFR-genet og at det er et samspill mellom dette genet og mors inntak av folsyre tidlig i svangerskapet. Resultatene antyder også en tre ganger økt risiko for ganespalte hos barn som har to kopier av en variant av TGFA-genet og ytterligere økt risiko dersom barna samtidig har to kopier av en variant av et annet gen kalt MSX1, forteller Lie, og legger til at begge disse funnene ser ut til å kun gjelde ganespalte.
- Vi er fremdeles i startgropen, men har tro på at vi i løpet av noen år har fått mye bedre kunnskap om ulike faktorer som er knyttet til misdannelsen. Får vi for eksempel bekreftet sammenhengen mellom dårlig evne til å utnytte folsyreinntak og risiko for å få barn med ganespalte, kan økt tilskudd være et viktig virkemiddel i forebygging, sier Lie.