Før påske skrev På Høyden at Margareta Bergmans kunstverket ”Bok” ble flyttet fra CMI og Bergen ressurssenter for internasjonal utvikling til HF-bygget, etter at ansatte skal ha reagert på motivet. Bildet ble fjernet fra den opprinnelige plasseringen noen dager etter at CMI henvendte seg til UiB-ledelsen. Flyttingen skjedde uten at Koro eller UiBs estetiske utvalg skal ha vært orientert, og instansene reagerer nå på håndteringen av saken.
– At de har flyttet bildet nå er en slags redningsaksjon. UiB-ledelsen kan ikke bare på egen hånd flytte bildet til et nytt sted. En eventuell omplassering må skje i samråd med Koro, sier seniorrådgiver Elisabeth Tetens Jahn i Koro.
– Det hadde vært naturlig at vi hadde blitt koblet inn, siden vi er sakkyndige i slike saker. Bildet ble bare flyttet uten at noen for eksempel gikk gjennom kontrakten. Det hele ble derfor håndtert på en klønete måte, sier professor Siri Meyer som leder UiBs estetiske utvalg.
På torsdag skal Koro og Estetisk utvalg møte UiB-ledelsen og representanter fra brukersiden. Jahn sier at siden bilder er innkjøpt spesifikt til Jus 2-bygget, kan det ikke utelukkes at bildet tas tilbake dersom Koro ikke finner en ny meningsfull plassering.
– Vi håper selvfølgelig at bildet flyttes tilbake til den opprinnelige plassen, sier Jahn.
Artikkelen fortsetter under bildet ”Frykt for muslimske reaksjonar har ført til sensur av kunstuttrykk overalt i Europa. Det er dette selskapet universitetet – vitskapens høgborg – no har meldt seg inn i”, skrev kulturredaktør Hilde Sandvik i en kommentar i Bergens Tidende, etterat flyttingen ble kjent.
CMI-leder Ottar Mæstad tilbakeviser at flyttingen av bildet handler om klager fra muslimer eller andre gjesteforskere ved senteret, slik administrasjonssjef Kirsti Hagen Andersen uttalte til På Høyden. Flyttingen skyldes reaksjoner fra ansatte ved CMI.
– Det handlet ikke om sensur i frykt for å støte noen, men om et bilde som ikke fungerte i en bestemt sammenheng, sier Mæstad.
Ledelsen ved CMI hevder at de ikke har problemer med bildet i seg selv. Problemet er bruken av rommet som bildet ble plassert i.
– I vår hadde vi for eksempel et seminar om seksualisert vold mot kvinner i Europa, Afrika og Latin-Amerika. På den ene del av veggen ble det vist groteske historier om overgrep mot kvinner. På den samme veggen hang bildet av boken på halvnaken rumpe. Mange her på instituttet opplevde dette som upassende, sier han.
Et stengsel
– Vi ønsker å fremme fri debatt på vår arena. Flere av våre ansatte har imidlertid opplevd at kunstverket har vært et stengsel for fri debatt, sier Mæstad.
Plasseringen gjorde også at bildet ble oppfattet som svært dominerende. De ansatte ved CMI opplevde at kunstverket ble selve signaturbildet til senteret.
– Vi mener at et signaturbilde bør si noe relevant i forhold til hva vi driver med eller de verdier vi står for. Det må gjerne skape debatt, men da en debatt rundt det vi holder på med. Vi opplevde at at dette bildet overhodet ikke ivaretok vår identitet, sier Mæstad.
Presenterte bildet
Bildet ble presentert for brukerne i august 2010. Administrasjonssjefen ved CMI og lederen ved ressurssenteret var tilstede på et møte med representanter fra estetisk utvalg og UiB-ledelsen.
– Da bildet ble lagt frem oppfattet CMI-representantene at det ikke dreide seg om en reell diskusjon om valg. Selv om de ga uttrykk for at de ikke var begeistret for bildet, fikk de forståelse av at det ville være svært problematisk å ikke akseptere bildet, sier Mæstad.
Elisabeth Tetens Jahn mener derimot at Koro har hatt god nok kontakt og lyttet til representantene fra UiB hele tiden. Som i alle prosjekter under Koros ansvar som statlig faginstans har ikke brukerne rett til å velge kunstverk, men kan de kan nekte å ta imot et kunstverk hvis det foreligger velbegrunnede argumenter, ifølge Jahn.
– Vi hadde et møte hvor vi presenterte bildet for brukerrepresentantene fra universitetet. Det var rom for å takke nei, men vi fikk aldri noen velbegrunnede innvendinger, men derimot et klart ”ja takk”, hevder Jahn.
Ingen provokasjon
Hun påpeker at det ikke er smak og behag til den enkelte bruker som bestemmer hva som skal henge på veggene, men Koros komité. Hun anser inngangshallen til Jus 2-bygget for å være et offentlig fellesområde som grenser opp til og ligger utenfor CMIs instituttområde.
– Da vi valgte plasseringen av dette bildet til Jus 2-bygget tok vi hensyn til at det blant annet var et bibliotek i nærheten og at det er en utdannelsesinstitusjon med et ungt miljø. Det finnes ingen åpenbar provokasjon i dette bildet i Norge i dag, sier Jahn.