– Skal vi sikre oss de største talentene og beste fagfolkene, må ikke minst potensielle søkere være trygge på at ansettelsesprosessene er basert på klare og tydelige kriterier, sakkyndige og saklige vurderingen, og oversiktlige og forutsigbare prosedyrer.
Dette skriver rektoratet på uib.no. Et høringsutkast om nytt reglement for vitenskapelig ansatte er nå ute på høring. Bakgrunnen for saken er, skriver rektoratet, at det «i den senere tiden har det vært en del debatt om prinsipper og praksis ved ansettelser i vitenskapelige stillinger».
Det er særlig to saker som har vært debattert: En ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, der instituttleder utelot en sentral setning i et sitat fra den sakkyndige komiteens rapport i sin innstilling og anbefalte en kvinnelig kandidat, og en ved Det humanistiske fakultetet, der fakultetsstyret etter en opphetet debatt om meroffentlighet valgte å lyse stillingen ut på nytt. Begge sakene har vært omtalt i På Høyden.
Instituttrådet skal innstille
I universitets- og høgskoleloven heter det at ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger skjer på grunnlag av innstilling. Denne innstillingen skjer ut fra sakkyndig bedømmelse. Ved UiB er dagens ordning at det er instituttlederne som kommer med innstillingen. Deretter er det fakultetsstyret som foretar ansettelsen.
I det nye forslaget er det instituttrådet som får innstillende myndighet. Rektoratet grunngir dette med at «siden rekruttering til vitenskapelige stillinger er universitetets viktigste virkemiddel for å sikre høy kvalitet i forskningen og utdanningen, er det viktig med åpenhet i rekrutteringsprosessene. At innstillingene behandles i instituttrådet, vil sikre at rekrutteringsprosessene får bredere forankring i fagmiljøene og høyere legitimitet blant de ansatte og studentene».
For fakulteter som ikke har institutter vil fakultetet oppnevne et innstillingsutvalg med tre medlemmer.
Kan ikke gjøre om
Men det er de sakkyndige komiteene som kommer til å få aller mest makt. I dag kan instituttleder gjøre om på rekkefølgen den sakkyndige komiteen foreslår. I fremtiden kan dette bare gjøres i liten grad. I høringsutkastet heter det at instituttrådet eller innstillingsutvalget kan gjennomføre intervju, prøveforelesninger eller andre prøver for de søkerne som den sakkyndige komiteen har rangert høyest. Hovedintensjonen med slike prøver er å avklare om søkerne er egnet for stillingen eller ikke. Er de ikke det, skal de taes ut av ansettelsesprosessen.
Men instituttrådet kan ikke på bakgrunn av intervju eller andre muntlige prøver gjøre om på den sakkyndige komiteens rangering – med mindre komiteen har funnet at søkerne har tilnærmet like kvalifikasjoner.
Likestillingskomiteen får større rolle
Også likestillingskomiteen får en viktigere rolle enn i dag. I høringsutkastet blir det foreslått at dersom det er søkere av begge kjønn til en stilling, skal innstillingen sendes til likestillingskomiteen. Komiteen får så tre dager på å uttale seg i saken.
I dagens reglement for likestillingskomiteen heter det at komiteen «kan uttale seg om likestillingsaspekter i tilsettingssaker».
Legger vekt på åpenhet
Da fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet tidligere i vår diskuterte en ansettelsessak, kom spørsmålet om meroffentlighet og innsyn opp. I et vedtak fra det daværende kollegiet i 1994 heter det at «meroffentlighet ved tilsetting i professorat utøves på fakultetsplan. Saksforelegget med innstillingsmyndighetens innstilling blir offentlig når fakultetsdirektøren sender dette til fakultetsstyret». Dette vedtaket er ikke erstattet av et nytt fra universitetsstyret. Men et administrativt vedtak fra 2009 slår fast at det skal være utsatt offentlighet i ansettelsessaker.
I høringsutkastet blir det lagt vekt på åpenhet. Det heter at det kan gies merinnsyn i den sakkyndige bedømmelsen og eventuelle merknader når dokumentene er sendt til innstillende myndighet. Det heter også at en søker har rett til partsinnsyn i ansettelsesorganets vurderinger og resultatet av en eventuell avstemming om ansettelsen. Det heter også at «det skal tilstrebes størst mulig åpenhet i tilsettingsprosessen. Den sakkyndige bedømmelsen og eventuelle merknader er offentlig når den er meddelt søkerne».
Frist 17. juni
Brevet med høringsutkastet ble sendt fakultetene 6. mai. I utgangspunktet var høringsfrist satt til 5. juni, men etter tilbakemelding fra fakultetene er fristen nå satt til 17. juni. Målet er behandling i universitetsstyret 20. juni.
Rektoratet skriver at «når vi nå har hatt en debatt om ansettelsesprosesser siden januar, dialog med fakultetene om dette siden februar og i tillegg har utvidet høringsfristen til seks uker, håper vi at både instituttrådene og flest mulig ellers vil uttale seg om disse forholdene, slik at universitetsstyret får best mulig grunnlag for å behandle saken».
