Vil forstå den akutte rekrutteringskrisen i omsorgssektoren
I løpet av få år har alle de nordiske landene opplevd en akutt rekrutteringskrise i omsorgssektoren. I helgen samlet nordiske forskere seg for å planlegge et komparativt prosjekt som skal se nærmere på årsakene til krisen og forutsetningene for at den skal kunne løses.
– Likestillingen vi har fått i de nordiske landene går mest ut på at jentene har tilpasset seg guttenes verdimønster, noe som skaper problemer i forhold til tradisjonelle kvinneyrker med lav lønn og lav prestisje. Denne utviklingen har vi vært alt for lite forberedt på, sier professor Kari Wærness som kan regnes som en av gründerne for nordisk forskning omkring kjønn, velferd og omsorgsarbeid.
Sammen med Ole Johnny Olsen fra Sosiologisk institutt, Svein Michelsen fra Adm.org og Håkon Høst fra Rokkansenteret, alle med i den flerfaglige forskningsgruppen AHS (arbeidsliv-historie-samfunn), har hun tatt initiativet til dette prosjektet som involverer nøkkelpersoner i tilsvarende nordiske forskningsmiljø.
Kan lære av hverandre
Den relativt raske utbyggingen av de offentlige pleie- og omsorgstjenestene gjennom etterkrigstiden, har i de nordiske landene vært basert på en like hurtig vekst i kvinnenes yrkesdeltakelse. For yrkene under sykepleiernivået kunne pleie- og omsorgstjenestene rekruttere fra et reservoar av stort sett voksne kvinner, ofte med erfaring fra eget omsorgsarbeid. Arbeidets organisering, sammen med mange kvinners behov, skapte et yrkesdeltakelsesmønster hvor deltidsarbeid ble det normale i de fleste land. Det har lenge vært antatt at dette reservoaret av erfaringsbasert omsorgskompetanse vil tømmes i takt med kvinnenes økte utdanningsnivå og yrkesdeltakelse. Likevel har problemene oppstått hurtigere enn ventet.
– Dette er nå en akutt problematikk. Vi vil kartlegge og sammenligne de tradisjonelle mønstrene for rekruttering, utdanning og arbeid innenfor omsorgsfeltet i de ulike nordiske landene. Selv om vi har mye felles, er det også en del ulikheter i forhold til utdanning og arbeidsdeling, og det er ikke sikkert problemene er av samme karakter på tvers av landegrensene. Kanskje vi derfor kan lære av hverandre, sier Wærness som nå er i gang med å vurdere sosialarbeiderutdanningen i Sverige.
Forakt for det svake?
Et sentralt punkt i forskningsprosjektet, som vil bestå av både kvantitative og kvalitative undersøkelser, er å se på om utdannelsen innen omsorgssektoren gjenspeiler virkeligheten.
– Det kan jo virke som om utdanningen ikke er realistisk i forhold til de ressurserne man har, for eksempel. For mange er det nok svært frustrerende og ikke kunne leve opp til de idealer man har fått gjennom utdannelsen – og dermed vil de søke seg bort, mener Wærness.
Hun stiller seg også spørsmålet om krisen innen omsorgssektoren kan knyttes opp til en mer generell kulturkrise.
– Kanskje man kan se det i sammenheng med vår forakt for svakhet? I dag er det særlig eldreomsorgen som rammes, men hva med ansvaret for de funksjonshemmede eller barna i fremtiden? Det er viktig å analysere og forstå endringene for at man skal kunne finne frem til mulige løsninger, sier Wærness.
Forskergruppen har nå fått midler til å utarbeide metoder og konkrete problemstillinger i et forprosjekt gjennom Den nordiske samarbeidsnemden for samfunnsvitenskap (NOSS) Der skal de også søke støtte for å gjennomføre det komparative prosjektet som etter planen skal komme i gang i 2004. Begge prosjektene organiseres via Rokkansenteret.