Vil gi strategiske midler til frie prosjekter
Rektoratet foreslår å sette av noen av styrets strategiske midler til frie forskerinitierte prosjekter. Det nye Universitetsstyret hadde torsdag sin første prioriteringsdiskusjon og her sto balansen mellom bredde og spydspisser sentralt.
Formålet med saken som var oppe i Universitetsstyremøtet torsdag 15. september var å legge opp til en bred diskusjon om prioriteringer i universitetets interne budsjettfordeling for 2006. Styrets vurderinger danner grunnlaget for en analyse som legges frem av universitetsdirektøren i oktobermøtet, før den endelige fordelingen skjer 24. november.
Viktig å sikre bredden
Den viktigste problemstillingen som ble diskutert var forholdet mellom de midlene som deles ut til fakultetene og den potten som settes av sentralt til strategiske forskningssatsinger. Av universitetets samlede bevilgningsfinansierte virksomhet, som i år var på 1,88 milliarder kroner, fordeles rundt 1,65 milliarder til fakultetene, sentre og administrative enheter, mens resten er avsatt til fellestiltak og strategiske forskningssatsinger.
Rektor Sigmund Grønmo presenterte for styret noen av rektoratets synspunkter, og la vekt på at det var viktig å sikre bredden - ikke bare på grunn av at det var en stor verdi og en tradisjon, men også fordi det er et komparativt fortrinn. Det er likevel en bred enighet om universitetets spesielle satsingsfelt og om å avsette strategiske midler minst på samme nivå som tidligere.
- Det er en utfordring å finne en god balanse mellom å opprettholde kvaliteten i forskning og forskningsutdanning på alle områder, samtidig som vi skal satse spesielt på noen. Vi i rektoratet mener det også er nødvendig å stimulere de frie forskeriniterte prosjektene, og derfor ønsker vi å forbeholde noen av de strategiske midlene til slike. Det er mange prosjekter som har fått svært gode faglige evalueringer i Forskningsrådet, men som ikke blir innvilget på grunn av få ressurser. Disse må kunne få drahjelp fra oss, sa Grønmo.
Holder ostehøvelprinsippet?
I forrige styreperiode ble det vedtatt av fakultetene skulle legge frem planer for hvordan man kunne omdisponere slik at ca. fire prosent av deres budsjettramme kunne settes av til nye forskningssatsinger i løpet av to-tre år. Innspillene fra fakultetene, som ble lagt frem for Universitetsstyret i mai, viste at satsingstiltakene stor sett blir finansiert ved flate rammekutt på fakultetenes øvrige virksomhet. Ingen av fakultetene har finansiert nye tiltak gjennom nedleggelse av andre.
I styret ble det luftet hvorvidt ”ostehøvel-prinsippet” som preger fakultetenes omstillingsplaner er tilstrekkelig for å sette i gang nye planlagte forskningsaktiviteter, eller om det må foretas kutt i enhetenes budsjetter.
En annen viktig problemstilling som var oppe til diskusjon i møtet gjaldt studietilbudet. Bør man nå konsentrere seg om å øke kvaliteten på de tilbudene universitetet har, fremfor å øke omfanget av studieprogram? Innenfor en gitt ressursramme vil det være en utfordring å utvikle nye studieprogram uten at andre bygges ned, heter det i styresaken.
Disse viktige spørsmålene vil være hovedfokus under styreseminaret som arrangeres på Voss 13-14. oktober.