Vil ha fakturerbare konsulenter
Gode fagkunnskaper er ikke nok. Kunnskaper om strategi og ledelse, og personlige egenskaper er like viktig for å bli en “rekrutterbar” kandidat for næringslivet i et tøft IT-marked.
Onsdag 16.oktober møtte 13 bergenske næringslivsledere representanter fra UiB og IKT-miljøet til diskusjon i Bergens Næringsråd rundt det nye studieprogrammet i IKT. Møtet i Bergens Næringsråd ble arrangert av Karrieresenteret i samarbeid med Universitetet i Bergen og Bergen Næringsråd. Ikke overraskende etterlyste næringslivet større tilpasning til arbeidslivet - og etterspør også annen kunnskap enn rein fagkunnskap. Likevel uttrykte representantene fra næringslivet stor vilje til å samarbeide tettere med UiB.
Krav til inntjening
– En god konsulent skal være fakturerbar. I det ligger det mye mer enn å ha faglig kompetanse. Studenten må kunne det riktige innenfor faget. Det kundene etterspør. Konsulenten må være teamarbeider og relasjonsbygger og han eller hun må ha forretningsmessig instinkt og vilje til å ta fatt i et problem. Denne innstillingen må de allerede når de begynner. Vi har ikke tid til å lære dem opp. Her er det krav til inntjening fra første stund, sa Christine Kahrs. Hun er seniorkonsulent i TietoEnator Consulting AS. Et firma med 12000 ansatte i forskjellige land, blant annet Sverige og Finland.
Kahrs fikk støtte fra Ruth Espeskog som er opplæringskonsulent i DNB.
– Markedet er beintøft. Man må rett ut å tjene penger. Det hjelper ikke om man har all verdens IT-kompetanse om man mangler kunnskap om det feltet man skal lage IT-løsninger for. Det kan være kunnskap om finans, kunnskap om teknologi etc, sa Espeskog som foreslo at studieprogrammene burde ha flere slike moduler å velge blant slik at studiet blir så praktisk orientert som mulig.
– Det skorter på IT-ledelse ute i industrien, sa Gunnar Buvik, managing director i software-selskapet Seven Mountains Solutions AS, mens Karl Martin Gjertsen forskningssjef i NERA tok til orde for at man bør få inn litt samfunnsvitenskap i studieprogrammene som er tilpasset arbeidslivet.
– Hva blir det interesse for fremover? Hvordan utvikler samfunnet seg? Disse problemstillingene er viktige for oss i vårt planleggingsarbeid, sa Gjertsen.
I likhet med flere av de andre næringslivslederne uttrykte han imidlertid tiltro til satsingen på studieprogrammet i IKT. En kommentar fra salen var at det gjør kandidatene mer synlige og “rekrutterbare”.
Glad for innspill
Andreas Lothe Opdahl, professor i informasjonsvitenskap UiB presenterte det nye IKT-faget for næringslivet. Han var glad for kommentarer til studieplanen, og sa at IKT-miljøet ønsker, og jobber for, tettere kontakt med næringslivet. Han varslet også at det i tiden fremover vil komme flere studieprogram fra IKT-miljøet.
– Vi må utdanne kandidater som blir foretrukket - og ha stuieprogram som har det rette innholdet, sa utdanningsdirektør Mette Myrmell Torrissen på møtet i næringsrådet Hun har selv har jobbet i IKT-bransjen. Torrissen mener universitetet har endel å lære av handelshøyskolen der kandidatene går ut med en sterk tro på seg selv.
Prorektor for utdanning, Leiv K. Sydnes, tror vi vil få et mer markedsorientert UiB i fremtiden med flere yrkesrettede studieløp.
– Vi er avhengig av en bedre dynamikk mellom universitet og næringsliv i tiden fremover. Men det er fagfolkene som må møtes ikke toppene, sa Sydnes som orienterte om en del aspekter ved kvalitetsreformen, blant annet at det nå er større kombinasjonsmuligheter enn før.
– Tett kontakt med næringslivet ikke noe nytt
Rektor Kirsti Koch Christensen har ikke betenkeligheter med å invitere næringslivet til dialog.
– At de kan komme med innspill og forslag er bare en fordel for oss så lenge vi sitter med det faglige ansvaret. Hvis det er innspill som kommer som våre fagfolk mener ikke er faglig forsvarlige kan vi selvsagt ikke følge dem opp, men det er klart at næringslivet som er avtagere av våre kandidater når de er ferdige her kan gi oss mange gode råd. Men dette er ikke noe nytt, understreker Koch Christensen og viser til at deler av UiB i lang tid har hatt tett kontakt med næringslivet. For eksempel gjelder dette miljøene som er knyttet til petroleumsindustrien.
– For øvrig har det alltid vært en viss markedstilpasning ved universitetet fordi vi har hatt profesjonsutdanninger som jus og medisin. Disse går jo ut i et marked, påpeker rektor.
HF i møte med næringslivet
Seinere i høst er det planlagt et møte i Bergens Næringsråd mellom Hf-fakultetet og lokalt næringsliv.
Prodekanus ved Hf-fakultetet Lisbeth Mikaelsson ser frem til møtet og tror det er viktig å få inn synspunkter fra arbeidslivet.
– Det å få inn informasjon om hva våre studenter trenger for å få jobb i mange bransjer er noe vi trenger å ta med videre både i forhold til tilrettelegging av studieprogrammene og planlegging av nye programmer.
– I tillegg er det en tosidighet i dette. Slike møter kan gjøre næringslivet mer oppmerksomme på hva vi har å tilby. Det kan virke som næringslivet i Bergen ikke er helt orientert mot universitetet. Universitetet er en kjemperessurs som det er viktig at næringslivet begynner å se på, sier Mikaelsson, og legger til at næringslivet kan være med å stoppe trekken mot Østlandet ved å beholde de gode hodene her i Bergen.
Og Næringsrådet kommer nå med fremstøt overfor UiB-studenter.
– Selg deg allerede nå var den ublyge oppfordringen fra kommunikasjonssjef i Bergens næringsråd Torbjørn Torsvik på onsdagens møte der han oppfordret UiB-studenter til å bli medlemmer av Bergens Næringsråd. Dette er et nytt tilbud som gjør det mulig for UiB-studenter å gå på møter i næringsrådet og bli kjent med potensielle arbeidsgivere allerede i begynnelsen av studiet.
Dette er første gang næringslivet i Bergen fått anledning til å komme med ønsker om hva de savner i UiB sine studieprogrammer. Karrieresenteret planlegger nå flere slike møter, opplyser daglig leder ved Karrieresenteret, Rønnaug Tveit.