I universitetsstyremøtet 1. desember 2011 ble universitetets budsjett for 2012 vedtatt (PDF, 3,8 mb). Et av de mest omstridte temaene var dekningsbidraget. Ledelsen foreslo å øke andelen som skulle overføres til sentralt hold til 120.000 kroner per eksternfinansierte årsverk, i tillegg til å øke husleien til 55.000 kroner.
– Dekningsbidraget skulle sikre hele virksomheten. Her er det lagt opp til å sikre sentralleddet, mens fakultet og institutt blir sittende igjen med mindre til å dekke sine utgifter, sa Peter Haugan, daværende representant for de vitenskapelig tilsatte.
Men ledelsens forslag ble vedtatt, dog med en presisering. I styremøtet ble det sagt at «Styret ber om at det legges særlig vekt på å se på konsekvensene av økningen av overføringer av dekningsbidrag fra fakultetene til sentralt for å eventuelt korrigere for uheldige konsekvenser». I protokollen fra møtet har denne formuleringen blitt til at «Styret ber om at konsekvenser av omleggingen av dekningsbidraget utredes».
Forventer forandringer
– Formuleringen fra styremøtet har vi tatt på alvor, sier fakultetsdirektør Bjørn-Åge Tømmerås ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) til På Høyden.
Han regner med at universitetsstyret vil ta konsekvensene av det han nå påpeker, konsekvenser han mener i særlig grad vil ramme MN.
Regnskapstallene viser at det i 2011 ble hentet inn 89,7 millioner kroner i dekningsbidrag ved hele UiB. MN sto for 41,2 av disse millionene.
– Med cirka 230 eksternfinansierte årsverk vil vi måtte overføre 40,3 millioner kroner til sentralleddet. Det er hele dekningsbidraget, og det vil ramme fakultetet og instituttene hardt. To av instituttrådene har allerede vedtatt bekymringsmeldinger, sier Tømmerås.
Han beskriver dekningsbidragssaken som en avgjørende sak for MN, og håper på å få gehør i universitetsstyret. Tømmerås mener saken i stor grad er framlagt for styret som en budsjetteknisk sak uten konsekvensutredning i forkant.
– Vedtaket om ny dekningsbidragsmodell, sammen med vedtaket om å tildele like satser for stipendiater til alle fakultetene, representerer imidlertid en historisk omfordeling av ressurser internt ved UiB. Omfordelingen har skjedd gradvis over en treårsperiode, men med endringene fra 2012 som den klart mest dramatiske for fakultetet, sier Tømmerås.
MN henter mest
Dekningsbidraget er beregnet til 40 prosent av kostnadene til lønn og sosiale utgifter på eksternfinansierte stillinger. I gjennomsnitt klarer UiB å hente inn 28 prosent i dekningsbidrag.
– MN er best på å hente inn dekningsbidrag, vi ligger på 31 prosent. Vi hadde klart 40 prosent også, hadde det ikke vært for alle kontraktene hvor universitetsledelsen har skrevet rammeavtaler som sier at det ikke skal hentes inn dekningsbidrag, sier Tømmerås.
I en utredning fra Universitets- og høyskolerådet (UHR) fra 2010 ble de indirekte kostnadene ved et vitenskapelig årsverk beregnet til å være 481.000 kroner. 193.000 kroner, eller 40 prosent, ble beregnet å være knyttet til sentralleddet, mens de resterende 60 prosentene, 288.000 kroner, er knyttet til institutt og fakultet.
– Vi må jobbe for å hente inn mer dekningsbidrag for å dekke våre kostnader. Men det kan ikke være slik at fordelingen internt ved UiB gjør at alle pengene trekkes inn til sentralt hold, sier han.
En av tre uten dekningsbidrag
Kreftforeningen har en rammeavtale med UiB som gjør at de ikke betaler dekningsbidrag. De krever at pengene de gir skal gå til forskning, ikke avskrivninger, administrasjon og infrastruktur. Dette får særlig konsekvenser for Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF).
– Vi har cirka 160 eksternfinansierte årsverk. 60 av disse er finansiert av kilder som ikke betaler dekningsbidrag – etter avtaler med UiB, forteller fakultetsdirektør Nina Mevold.
Hun sier at MOF betalte omtrent 9 millioner kroner til dekning av utgifter for den eksterne virksomheten til sentralleddet i 2011.
– For 2012 vil regningen øke til cirka 19 millioner, og sentralleddet har dermed forsynt seg med rundt tre firedeler av fakultetets samlede dekningsbidrag. Det er utvilsomt på instituttnivået at utgiftene ved den eksterne virskomheten i hovedsak genereres, så den nye modellen virker urimelig for instituttene våre, sier Mevold.
Fakultetsdirektøren er enig i hovedprinsippet om at ekstern forskning skal fullfinansieres.
– På stillinger med fullfinansiering skal vi klare denne omleggingen, selv om den kom veldig raskt. Men for den tredelen som ikke har dekningsbidrag er dette et kjempeproblem, sier Mevold.
Hun understreker at hun ser på gaver – også gaver uten dekningsbidrag – som en mulighet til å forske på områder som er viktige for fakultetet, ikke et problem.
– Dette finansierer forskning vi uansett driver, men som vi kan drive i større skala med hjelp av midler fra blant andre Kreftforeningen, sier hun.
På sikt ønsker hun å få gaveforsterkningen tilbake.
– Diskusjonen om gaveforsterkningsordningen må tas opp igjen. At dette er en reell utfordring for fakultetet er det ingen tvil om, sier hun.
– Kamuflert omfordeling
Hele UiB hentet inn 89,7 millioner kroner i dekningsbidrag i 2011.
– Hvis universitetsstyrets vedtak blir stående skal hele denne summen inn til sentralleddet. Ved UiB er det cirka 520 eksternfinansierte årsverk. Dersom det trekkes inn 175.000 kroner per årsverk blir summen 91 millioner kroner, sier Tømmerås.
– Vi opplever dette som en dramatisk omfordeling av penger. UiB kan ikke trekke inn dekningsbidraget, som stort sett vil angå MN, og fordele det til andre deler av virksomheten. Om målet er å flytte penger mellom fagområdene er universitetsstyret i sin fulle rett til det, men da må det gjøres på annet vis i en åpen diskusjon og som ledd i faglig omprioritering, sier han.
Det lyktes ikke På Høyden å få en kommentar fra universitetsledelsen tirsdag.
