Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Forskning er den viktigste antiautoritære virksomheten vi har i samfunnet, ifølge Tora Aasland. Likevel vil statsråden sette tvilen høyere på dagsorden.
Det er vitenskapsår i år og i går inviterte Kunnskapsdepartementet (KD) til konferansen “Kan vi stole på vitenskap?”. Konferansen stilte spørsmål om hvordan forholdet mellom vitenskap og politikk bør være. – Vitenskap er den viktigste antiautoritære virksomheten vi har. Samtidig er den en pågående prosess med usikkerhetsmomenter. Derfor bør tvilen settes høyere på dagsorden, sa Tora Aasland. Her kan du se opptak fra hele konferansedagen i går Fremskritt – Men vitenskapen kjennetegnes også ved at den gjør krav på fullstendig autoritet når det er oppnådd bred nok enighet i forskermiljøene, sa statsråden. – Kravet om autoritet må møtes med en systematisk tvil, ikke minst er dette viktig for politikere som skal fatte beslutninger og vedta lover, sa Aasland. Artikkelen fortsetter under bildet Historiske sannheter Det var kjent at å kappe forbindelsen mellom frontallappen og resten av hjernen var alvorlig og innebar høy dødelighet. Men det var likevel ingen som diskuterte om metoden skulle anvendes eller ei. – Dette betyr ikke at vitenskapsmennene på 40- og 50-tallet var dumme og onde. Det betydde heller ikke at politikerne var tomme i hodet. Dette var en annen tid med andre sannheter, og hvor man hadde et annet forhold til vitenskapelige sannheter enn i dag, sa Aasland. Tveegget sverd – Tvil og vitenskap vil alltid være det tveeggede sverdet som driver samfunnet fremover, sa statsråden.
Hun fremholdt at det er liten tvil om at vitenskapen har ført til at verden fremover; Kreftpasienter har fått bedre prognoser og oppdrettsnæringen metter stadig flere munner i en verden som i dag består av syv milliarder mennesker.
(Foto: Kim E. Andreassen)
For å illustrere poenget viste hun til lobotomien som ble ansett som en svært effektiv behandlingsmetode mot sinnssykdom, av både forskere og politikere på 40- og 50-tallet.
Samtidig som vitenskapens sannheter og synet på forskning forandrer seg, så har ikke politikerne noe bedre å støtte seg til når de skal foreta avgjørende valg som kanskje går imot sine egne og andres fordommer og overbevisning.