«De humanistiske fagene ved våre høyere forsknings- og utdanningsinstitusjoner er under sterkt press. Ved en rekke institusjoner er tilbudet bygget gradvis ned i fag der studenttilstrømningen er lav, og antallet vitenskapelelige årsverk ved de humanistiske fakultetene er redusert de senere år», sa Trine Skei Grande under interpellasjonen i Stortinget på torsdag, med klar adresse mot statsråd Tora Aasland.
Venstrelederen henviste til Morgenbladet fra 6. januar hvor humanioras tilstand oppsummeres med overskriften «Humaniora strupes».
Grande mener strupingen skyldes at dagens finansieringsmodell ikke klarer å bevare den faglig bredden i humaniora, men fører til at man kun satser på de mest sexy fagene, som hun kalte dem.
– I dag er basisbevilgningen så lav at universitetene ikke klarer å ivareta den nasjonale dannelsesoppgaven de er pålagt, sier Grande til På Høyden.
Feil bilde
Forskning- og høyere utdanningsminister Tora Aasland mener oppslaget i Morgenbladet som Trine Skei Grande viste til i Stortinget på torsdag tegner et ensidig og misvisende bilde av humanioras situasjon.
– Kanskje er det enkelte fag som opplever sterkt press på grunn av intern prioritering og ledelse ved læredestedet, men humaniora som område ligger ikke dårlig an i Norge, sier Aasland til På Høyden.
– Totalt sett forskes det mer enn noen sinne innen humaniora og publiseringen vokser stadig, legger hun til.
Statsråden peker på at den totale forskingen innen humaniora utgjør 1,3 milliarder kroner og at den eksternfinansierte forskningen på området steg fra 20 til 25 prosent på 2000-tallet. I tillegg har antallet vitenskapelig personell og studenter vokst, ifølge ministeren.
Kaldkveling
HF-dekan Gjert Kristoffersen går ikke uten videre med på at humaniora i landet strupes.
– Det er mer snakk om kaldkveling. Siden kvalitetsreformen ble innført har det gått sakte men sikkert nedover, sier Kristoffersen.
Han sikter først og fremst til at humaniora er inne i en prosess hvor antall stillinger blir redusert. Fra 2005 til 2010 har 272 stillinger blitt redusert til 253. Frem til 2016 må Det humanistiske fakultet ved UiB redusere med syv vitenskapelige stillinger.
Reduksjon
UiO og NTNU er i samme situasjon som UiB var for tre år siden. UiB har fått kontroll over økonomien ved å redusere vitenskapelige stillinger, ifølge Kristoffersen. Dette går utover undervisning og forskning.
– Problemet er at de frie grunnbevilgningene er for små. I tillegg er for store deler av midlene øremerkede slik at det blir vanskelig å bevare stillingsstrukturen, sier Kristoffersen.
Dette problemet gjelder ikke kun for humanistene, men også for de andre fakultetene som tilbyr åpne studier som SV- og MN-fakultetet, påpeker han.
Motekonjunkturer
I tillegg til at grunnbevilgningene er for små, mener Trine Skei Grande at det også er problematisk at det er antall studenter som til enhver tid bestemmer hvilke humaniorafag som overlever. Hun peker på at små fag som teatervitenskap, fransk og tysk etterhvert legges ned fordi dagens finansieringssystem ikke tar høyde for svingninger i studentmassen.
Hun mener at det er på høy tid at Norge får en nasjonal strategi som sikrer bredden i humaniora mot motesvingningene.
– Det er ikke snakk om at humaniora skal stå stille, men det kan være nødvendig å sikre bestemte fag. Med dagens ordning har vi ingen garanti for at det går an å studere norsk ved norske universiteter i fremtiden, sier Grande.
Universitetenes ansvar
Tora Aasland på sin side mener at nedleggelse av humaniorafag først og fremst handler om prioriteringer utført ved universitetene og høyskolene selv. Således har ikke humaniora det verre enn andre fagområder, mener hun.
– Departementet har et nasjonalt ansvar for bredden i utdanningen, men vi kan ikke detaljstyre universitetenes egne fagprioriteringer, sier Aasland.
Man kan imidlertid diskutere om basisbevilgningene er store nok, selv om den har vokst hele tiden under dagens regjering, ifølge Aasland. I dag er basisbevilgningen på 26 milliarder kroner til norske universiteter og høyskoler.
Robust
Aasland mener at dagens finansieringssystem er robust nok. For å sikre bredde i det nasjonale fagtilbudet har regjeringen blant annet opprettet grupper gjennom Universitets- og høyskolerådet (UHR) som holder øye med små fag i faresonen. Statsråden sier at det blant annet er opprettet slike grupper for tysk, fransk, noen klassiske fag, ex.phil og teatervitenskap.
– Gruppene oppfordrer lærestedene å samarbeide på tvers. Enten ved at institusjonene gjør det selv eller at de får hjelp gjennom UHR-ordningen ved såkalte SAK-midler, sier Tora Aasland.
Tror på samarbeid
Kristoffersen mener man først og fremst må gjennomgå systemet der antall studieplasser bestemmer midler og rekruttering for å løse humaniorafloken. Små fag med lav rekruttering vil etter hvert få problemer fordi undervisningen blir magrere og forskningen kommer til å lide. Han er enig med Grande i at dagens finansieringsordning er for sensitiv for motefag, men han mener likevel at ikke alt er opp til departementet.
– Lærestedene bør være kritiske til ressursbruken og prioritere riktig. Samarbeid med andre læresteder om fagene kan være en god måte å bevare bredde på, sier han.
Norske fag
Kristoffersen vil ikke peke på enkeltfag som bør prioriteres fremfor andre humaniorafag når det kniper. Men som professor i nordisk språkvitenskap mener han det er spesielt viktig at myndighetene sikrer at nasjonaldisiplinene som norsk historie, litteratur og språk.
– Dette er det omtrent kun norske institusjoner som driver med. Dersom disse fagene er avhengig av studentmassene, kan man ende opp i en uheldig situasjon, mener Kristoffersen.
Eksistens
I det hele tatt er humaniora avhengig av bredde for å eksistere.
– Dersom rekrutteringen til et lite fag som latin eller gammelgresk forsvinner, vil dette svekke forskningen i alle fagene som støtter seg på disse språkene. Dette gjelder for eksempel for historie og religionsvitenskap, sier Gjert Kristoffersen.
