Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
SFF-statusen gir kreftforskerne ved UiB muligheten til å engasjere enda flere forskere, og få raskere resultater. Rundt 100 personer er allerede med i jakten på biomarkører og mer effektiv kreftbehandling.
– Det var store nyheter å få vite at vi får SFF-status. Det var litt som om det ble tidlig jul, forteller professor Lars A. Akslen ved Gades institutt.
– Det betyr at vi får muligheten til å utvide forskningsprosjektene, tenke mer langsiktig og ha større aktivitet. Vi kan øke både bredden og dypden på forskningen, sier Akslen. Mer attraktive – Vi jobber også sammen med sterke miljø i utlandet: Harvard i Boston, Berkeley i California og Karolinska i Sverige. Kreftregisteret i Oslo betyr også svært mye for den type kreftforskning vi utfører, sier Akslen. Senteret Akslen skal lede utgår fra Gades institutt, men Helse Bergen er også en svært viktig medspiller. – Jeg tror dette senteret kan synliggjøre både norsk kreftforskning og UiB som en internasjonal samarbeidspartner. Vi har sett at vi i løpet av de siste årene har blitt stadig mer attraktive, og vi har lyktes i å rydde opp i en del av forskningsstrategiene våre lokalt. Finner biomarkører – Ettersom det er snakk om valg av behandling har vi også knyttet til oss forskere med spesialkompetanse innenfor etikk og helseøkonomi. Valg kan også gå på hvem som skal behandles, og hvem som ikke skal ha behandling, sier Akslen. Raske resultater – Og det er ikke snakk om mange år før vi kan ha behandlinger klare. I vår forskning foregår mye parallelt, og vi har allerede kjørt noen innledende behandlingsstudier.
I tillegg til de rundt 100 forskerne som allerede er involvert vil de utvide med flere stipendiater og postdoktorer.
Forskerne jobber med å identifisere biomarkører som kan fortelle dem mer om hvilken type kreftsvulst det er snakk om, slik at behandlingen kan bli mer målrettet og gi mindre bivirkninger. Biomarkørene er ofte bestemte proteintyper som enkelte kreftceller har særlig mye av. Deretter jobber forskerne for å velge de beste medikamentene som passer til nettopp denne krefttypen.
Forskningen retter seg særlig mot føflekkreft, brystkreft, prostatakreft og underlivskreft.