-Tiden er inne for en fullstendig gjennomgang av Grunnloven, sier jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. Han har tatt initiativ til Grunnlovskonferansen som starter mandag 14. november i Bergen.
- Vi stiller spørsmål om Grunnloven av 1814 er et egnet styringsverktøy og treffende uttrykk for de grunnleggende verdier som dagens og morgendagens norske samfunn vil bygge på. En foreldet og lite relevant grunnlov bidrar til å utydeliggjøre de viktige diskusjonene vi bør føre om organiseringen av det norske samfunn og de verdier vi bør forplikte oss på. Vi må drøfte om de verdier den gir uttrykk for er dekkende for de holdninger og oppfatninger som gjør seg gjeldende i samfunnet i dag, sier Bernt.
Ønsker å flytte ansvar
En undersøkelse utført for Grunnlovskonferansen 2005 viser at nordmenn flest synes Grunnloven er viktig for nasjonen. I en meningsmåling som ble tatt opp på forsommeren svarte 61 prosent at Grunnloven er ”svært viktig” og 33 prosent mente den er ”viktig”. En annen undersøkelse utført for Grunnlovskonferansen viser at ni av ti nordmenn mener det må innføres bestemmelser i Grunnloven som sikrer likestilling mellom individer uansett kjønn, etnisk opprinnelse og seksuell legning. En tredje meningsmåling viser at syv av ti nordmenn ønsker å flytte ansvar og beslutninger fra staten til kommunene og fylkeskommunene. Sammen er undersøkelsene uttrykk for at det er på tide å ta en diskusjon rundt landets juridiske rammebetingelser.
Lovgivende makt ut av Norge
Konferansen som holdes i Grieghallen neste uke har fem sesjoner. ”Nasjonalstaten og EU” skal debatteres, et annet tema er ”Makt, demokrati og åpenhet”. Blant deltakerne på konferansen finner vi Torbjørn Jagland og Ågot Valle i tillegg til en rekke høyerestående politikere og forskere. På første sesjon på konferansen skal jussprofessor ved UiB, Erling J. Husabø debattere med riksadvokat Tor Aksel Busch og Bernt Hagtvedt ved Universitetet i Oslo. Temaet på den sesjonen er ”Demokrati og menneskerettigheter”.
- Det som skjer med terrorlovgivningen og det som skjer innenfor EU og FN i den sammenhengen, inngår i et større mønster hvor både lovgivende og utøvende makt blir flyttet fra Norge og ut på den internasjonale arenaen, sier Husabø.
Han har de siste årene vært prosjektleder for forskningsprogrammet ”Preaktiv strafferett” hvor han har sett på strafferettslige tiltak mot terrorisme, og andre problemstillinger som angår nye lover hvor mistanke om forberedelse av kriminelle handlinger skal kunne brukes som vilkår for å gripe inn med overvåking og i noen tilfeller varetektsfengsling.
- Strafferetten har tradisjonelt vært et redskap for å sanksjonere utførte kriminelle handlinger. Utviklingen de siste årene har gått mot at myndighetene forsøker å stoppe skadelige handlinger før de blir utført. Dette passer ikke inn i de prinsipper som gjelder for strafferetten. Nå er det mulig å straffe forberedelser til terrorhandlinger, det å gjøre avtale om terrorhandlinger og det å finansiere terror, sier Husabø.
Utvist fra kontinentet
Husabø sier også at det pågår en globalisering av strafferetten. Et eksempel er Sikkerhetsrådets avgjørelse om å svarteliste personer med tilknytning til påståtte terrorgrupper ved å pålegge medlemslandene å fryse deres økonomiske verdier.
- Et annet eksempel er at personer kan bli utvist fra et helt kontinent. I vårt tilfelle er det aktuelt i forbindelse med Schengen-området, dersom det er mistanke om at personer planlegger alvorlig kriminalitet.