Vil videreføre mentorprosjektet
Universitetsstyret går inn for å videreføre mentorprosjektet, som har vært en prøveordning i 2003 og 2004, men sannsynligvis vil det nå bare bli et tilbud for postdoktorene.
– Vi ønsker å endre litt på organiseringen og litt på målgruppen. Vi har for eksempel erfart at mentorordningen har vært nyttigere for postdoktorene enn for stipendiatene, og den vil trolig bare bli videreført for postdoktorene, sier likestillingsrådgiver ved UiB, Anne Marit Skarsbø.
Hun understreker at noen av aktivitetene under mentorprosjektet også foreslåes videreført for stipendiatene, som formidlingskurs og ”bøllekurs”. Men disse behøver ikke å være organisert under prosjektet.
Målet for mentorprosjektet ved UiB, der 19 mentor-adept-par har deltatt, har blant annet vært å bidra til at kvinnelige forskertalenter kvalifiserer seg for faste vitenskapelige stillinger, avdekke kjønnsbarrierer i akademia og endre holdninger til kvinner i forskning og undervisning.
Uklare forventninger til mentorrollen
I en rapport om prosjektet kommer det frem at mentorrollen har vært noe uklar, men at dette bedret seg etter hvert som man kom lenger ut i prosjektet. Likevel må mentorrollen ha tydeligere avklaring for at både mentorer og adepter skal ha utbytte av relasjonen.
Ifølge rapporten kom det tidlig i prosjektet frem ulikheter mellom stipendiater og postdoktorer både når det gjaldt forventninger til prosjektet generelt og til mentorrollen spesielt. Stipendiatene ga uttrykk for at det var for stort fokus på mentor-adept-relasjonen og for lite på fellesaktiviteter og nettverksbygging. Postdoktorene hadde større tro på at samtalene med mentor kunne hjelpe dem i planlegging av egen karriere enn stipendiatene hadde. Mens stipendiatene er en etablert gruppe med veiledere og forskerutdanningstilbud, står postdoktorene som ny stillingsgruppe ofte alene i sine forskningsmiljøer.
Erfaringene fra fellessamlingene og temasamlingene var svært positive. Videre heter det at målet om flere kvinner i vitenskapelige toppstillinger kanskje er for stort for et slikt prosjekt på kort sikt.
– Kanskje man heller skal spørre seg hvilke prosesser et slikt prosjekt setter i gang hos deltakerne, sier Anne Marit Skarsbø.
Får være med å bestemme mentor
Hun forteller at man også legger opp til større fleksibilitet i koblingen mellom mentor og adept.
–Det virker som noen tror at man ikke har noe viktig å lære fra andre miljø, mens vi har ment at det er viktig å krysse fag, og fakultetsgrenser når vi skulle koble mentor og adept. Nettopp for å unngå at man får en veilederrelasjon. Vi har likevel kommet frem til at adeptene bør få større innvirkning på hvem de skal ha som mentor.
Noe som gikk igjen hos alle adeptene var et ønske om å bli mer synlige, skape nye muligheter, formidle forskningen sin, tenke strategisk og bli tøffere.
Videreføring av mentorordningen
Deltakerne i prosjektet anbefaler at mentorordningen videreføres og at man også bør vurdere å gjøre den til en fast del av universitetets forskerutdanning og rekrutteringspolitikk.
Man anbefaler at det legges opp til mer fleksible ordninger ved kobling av mentor og adept.
Universitetsstyret går inn for å fortsette ordningen og foreslår at problemstillinger knyttet til kjønn blir innarbeidet i den ordinære forskerutdanningen, både for kvinnelige og mannlige stipendiater.
– Mentorordningen er et av flere likestillingstiltak ved UiB. Kanskje vil dette først slå ut på statistikken om noen år. Mange mannlige mentorer har gjennom prosjektet fått et innblikk i hvordan det er å være ung kvinne i akademia. Flere kvinner enn menn faller av den akademiske karrierestigen underveis, men vi skal ikke glemme at det også er menn som sliter i systemet. Ved å avdekke kjønnsbarrierer kan vi få til endringer som kommer alle til gode, sier Anne Marit Skarsbø.