Vilje til forskningspolitikk i valgkampen
På Forskerforbundets frokostseminar kappet politikerne om forskernes gunst og alle forsikret de om at grunnforskningen skulle styrkes. Bare statssekretæren i UFD mente at forskerne var unødvendig deprimerte.
Har forskningen noen plass i valgkampen? Statssekretær Bjørn Haugstad (H) mente tittelen på Forskerforbundets frokostseminar 24. august talte for seg selv. Når forskerne etterlyser større fokus på forskningens betydning og konkrete løfter og innspill på hvordan den skal styrkes, viser Haugstad til den omfattende forskningsmeldingen.
– Seminarets tittel er helt symptomatisk for tilnærmingen. Dere er jo nedfor i utgangspunktet! Her i ”Vilje til forskning” har dere 200 siders bevis på at forskningen er av høyeste prioritet, og det er mangelen på konflikt som er årsaken til at forskningen får liten oppmerksomhet i valgkampen, sa statssekretæren, som møtte til debatt sammen med Odd Einar Dørum (V), Vidar Bjørnstad (A), Rolf Reikvam (SV), Arne Sortevik (FrP) og Einar Steensnæs (KrF).
Seminaret som ble ledet av Aslak Bonde, samlet over hundre deltakere fra forskningssektoren og næringslivet.
Vil øke forskningsfondet
Ett av formålene med møtet var å få frem områder der partiene skilte lag. Det var ikke så lett. Det var bred enighet om å nå forskningsmålet på tre prosent av BNP innen 2010. De understreket alle at det måtte bli lettere å få finansiert frie forskerinitierte prosjekter og det skortet ikke på engasjement når de argumenterte for sitt eget partis rolle i forskningspolitikken.
– Frps landsmøte vedtok at forskningsfondet må økes med 50 milliarder kroner i løpet av 2005, sa Arne Sortevik.
– SV har en opptrappingsplan for hvordan fondet kan økes til 100 mrd kr innen 2010. Vi vil også ha en konkret handlingsplan for hvordan forholdet mellom forskning og arbeidsliv kan styrkes i forbindelse med statsbudsjettet for 2006, sa Rolf Reikvam.
– Når så dere sist en justisminister som er oppatt av forskning? spurte Odd Dørum og viste til hans arbeid for å styrke juridisk grunnforskning. Han formante også opposisjonspartiene om å ikke gå for hardt ut.
– En dag må dere kanskje kunne se finansministeren rett inn i øynene uten å senke blikket!
Tiltro til næringslivet
For å kunne innfri ambisjonene om å styrke forskningen, forutsetter regjeringen at næringslivet skal tredoble sin forskning i løpet av de fem neste årene. På frokostmøtet ble det diskutert hvorvidt dette var realistisk. Mens FrP og SV viste til tidligere erfaringer og ønsket å øke den offentlige støtten med én gang, ville Arbeiderpartiet se det an noen år.
Regjeringspartiene hadde på sin side stor tiltro til at næringslivet ville komme sterkere på banen. De pekte blant annet på skattefradragsordningen SkatteFunn og viste til en undersøkelse som bekreftet at dette er blitt et populært virkemiddel for å øke forskningsandelen.
Omkamp om midlertid tilsetting
Der partiene virkelig var uenige gjaldt de økte mulighetene for midlertidig tilsetting i sektoren som følge av den nye loven for universitet og høyskoler og endringene i embets- og tjenestemannsloven. Bjørn Haugstad mente at dette var i tråd med det forskningsmiljøene selv hadde ytret behov for, og påpekte at de nye bestemmelsene ville bety en innstramming mange steder fordi det tidligere hadde vært så mange smutthull i regelverket. Ved et eventuelt regjeringsskifte etter valget, blir det imidlertid omkamp på dette punktet.
– Vi vil støtte at man ser på reglene på nytt, sa Arne Sortevik.
Antall stipendiatstillinger var også et diskusjonstema. I stedet for å bevilge penger til 350 stillinger som tidligere meldt, ble det over årets statsbudsjett kun gitt midler til 100. Haugstad svarte på kritikken med at hvis man så disse i sammenheng med stipend fra Forskningsrådet så lå man godt i rute. Han var ikke enig med SV i at man måtte ha større øremerkede bevilgninger til institusjonene.
– Med frihet følger det også ansvar, sa han og mente at universitetene måtte bli flinkere til å prioritere innenfor sitt budsjett for eksempel når det gjaldt post.doc-stillinger.
Forskerforbundets leder Kolbjørn Hagen var svært fornøyd med møtet, og han sa til På Høyden at han ble overrasket over at politikerne var såpass konkrete. Spesielt glad var han for vektleggingen av grunnforskningens betydning. Et annet viktig punkt for Forskerforbundet er den varslede omkampen om rammene for midlertidig tilsetting.