I 2006 innførte Danmark betaling for studenter fra land utenfor EU/EØS, og i 2010 fulgte Sverige etter. Nå tyder mye på at studentene søker seg til Norge i stedet, for utdanning her er fortsatt gratis for alle studenter.
Fra 2009 til 2011 økte antall søknader fra utenlandske studenter med over 50 prosent: fra 16.000 til 25.000 søknader, viser tall Aftenposten har fått utlevert fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Denne statistikken er ikke tilgjengelig på nett, men På Høyden har fått bekreftet tallene fra DBH.
– Det er en bunke på 10.000 ekstra søknader som skal behandles. Det er klart det tar ressurser, sier Ola Stave, generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet (UHR).
Krevende behandling
Omtrent halvparten av søknadene som kom i 2011 var til lavere grader, altså årsstudium eller bachelor. Disse søknadene går gjennom Samordna opptak.
Den andre halvparten, søknadene til høyere grader, går direkte til institusjonene.
– Mange institusjoner melder om stor økning i antall søknader fra utenlandske studenter. En stadig større søknadsmasse kan bli en administrativ utfordring, sier Alf Rasmussen, direktør i Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).
Han peker på søknader fra studenter utenfor EU/EØS-området som særlig utfordrende.
– Er dokumentasjonen de har sendt inn riktig? Har studentene de fagene og karakterene de hevder? Det kan være en stor administrativ utfordring for en institusjon å gjøre denne verifiseringen i så stort omfang. På lavere grad går opptaket gjennom Samordna opptak, men på masternivå kan man sitte ved alle norske institusjoner og vurdere samme søknad. Det er jo ikke uvanlig å søke flere steder, sier Rasmussen.
– For søkere fra land utenfor EU/EØS-området krever det veldig mye ekstra arbeid å sikre at det er reelle søkere og at papirene faktisk er i orden, legger han til.
Luksusproblem
Sammen med UHR og NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) jobber SIU nå med å finne løsninger på dette luksusproblemet. For det er et luksusproblem.
– Vi er ute etter gode studenter, og i den grad vi får flere å velge mellom er det bra. SIU oppmuntrer institusjonene til å legge til rette for å ta imot utenlandske studenter, og vi har det som et særskilt arbeidsoppdrag å profilere Norge som studiested. Samtidig er det et økende problem med merarbeidet utenlandske søkere fører til, sier Rasmussen.
Det samme sier Stave i UHR.
– Vi vil jo ha internasjonale søkere. Men vi må kunne få et bedre system for å håndtere det, sier han.
Søknadsbetaling
Én mulighet er å la Samordna opptak ta seg av mastersøknadene også. Det støttes også fra UiB-hold.
– Jeg vil ikke si at vi har hatt en dramatisk økning, men det har vært en økning på antall søknader fra land utenfor EU/EØS-området, sier Judith Morland, seksjonsleder på Studieadministrativ avdelings seksjon for studieadministrasjon.
– Vi innser at det kan føre til mye dobbeltarbeid. En annen utfordring er at hver institusjon må ha kompetanse på alle lands utdanningssystemer. Tanken om å koordinere og systematisere dette på nasjonalt nivå er slett ikke dum, sier hun.
En annen mulighet er å innføre «den svenske modellen». I 2010 innførte nemlig Sverige ikke bare skolepenger for studenter fra land utenfor EØS-området, men også søknadspenger.
– Søknadspenger er ett trinn som begrenser søknadsomfanget. De aller fleste land har også skolepenger for søkere utenfor Europa. Det begrenser søkningen ytterligere, sier Stave i UHR.
Han mener et søknadsgebyr for å dekke de faktiske kostnadene bør være mulig, men ser ikke skolepenger som en mulighet.
– Vi må få på plass et bedre system. Norge er snart det eneste landet som er helt fritt for gebyrer. Derfor har vi sannsynligvis sett bare begynnelsen av søknadsveksten. Men vi har ikke konkludert med noe ennå, og før noe blir gjort må vi nok se vårens søknadsrunde først for å se om våre antagelser slår til, sier Stave.
Ingen studieavgift
Statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland (SV) understreker at denne regjeringen ikke kommer til å innføre studieavgift.
– Det er en viktig verdi i seg selv at utdanning og kunnskap er gratis. Foreløpig er ikke tallene så høye at dette er en trussel som krever en egen strategi. Men jeg vil arbeide for å gjøre det lettere for skolene å håndtere mange søkere, sier hun til Aftenposten.
Fra Tord Lien, Fremskrittspartiets mann i utdanningskomiteen på Stortinget, får Aasland støtte:
– Vi er et lite land i verdens utkant. Det bor nesten ikke folk her, og alt vi produserer eksporteres. Økonomien vår er helt avhengig av andre land. Jeg kan ikke forstå at det skal være et problem at dyktige studenter kommer til Norge for å studere, så skolepenger er jeg livredd, sier han til På Høyden.
