- Klart æ e kry! Professor Kari Wærness blir denne uken utnevnt som æresdoktor ved Uppsala universitetet. Hun håper anerkjennelsen kan bidra til ny giv i omsorgs- og velferdsforskningen i Norge.
- Man hadde ikke kunnet blitt utnevnt som æresdoktor ved et norsk universitet på grunnlag av arbeid innen omsorgsforskning, sier Kari Wærness, som ser frem til den svenske seremonien med laurbærkrans og ring og påfølgende slottsmiddag på Nordens eldste universitet.
- Det er klart jeg gleder meg! Pomp og prakt, kvinner i side kjoler og menn i kjole og hvitt - men nå må du ikke la dette intervjuet bare dreie seg om sånt fjollete fjas - det som er interessant er hvordan omsorgsforskningen i Sverige er en langt mer integrert del av den akademiske verden enn her i landet - i Uppsala har de for eksempel i flere år hatt spesialprofessorater både i handicapforskning og i eldreomsorgsforskning ved Sociologiska Institutionen og også ved flere universiteter har de professorater i sosial omsorg - jeg har selv vært medlem i flere bedømmelseskomiteer - i Norge har dette forskningsfeltet fortsatt en mye lavere status, sier Wærness og trekker pusten.
”Omsorgens rasjonalitet”
Engasjement, bredde og konkrethet. Dette er ord som gjerne brukes for å beskrive arbeidet til professor Wærness, som tok sosiologi hovedfag etter noen års pause fra universitetet som småbarnsmor og naturfagslærer. Hun ble ferdig med cand.polit-graden i 1972, jobbet i to år ved Institutt for hygiene og sosialmedisin og har siden 1974 vært knyttet til Sosiologisk Institutt. Fra omkring 1980 har hun hatt en rekke ulike mindre engasjementer ved svenske universiteter og hun mener at kontakten med Sverige har vært av avgjørende betydning for hennes utvikling som forsker.
Wærness har markert seg sterkt på mange felt innen kvinneforskning, forskning om omsorgsproblematikk og sosialpolitikk. Selv mener hun tildelingen av æresdoktortittelen i Uppsala først og fremst er et resultat av at hun på slutten av 1970-tallet lanserte noen nye sosiologiske begreper innen omsorgsfeltet - begrep som siden den gang er blitt klassikere. Fra bokreolene på kontoret sitt på Senter for kvinne- og kjønnsforskning, henter hun ned flere internasjonale eksempler på at arbeidet hennes fra denne tiden fremdeles anses som aktuelt. Det var Wærness som for eksempel først begynte å snakke om ”Ulønnet produksjon” og ”Omsorgsrasjonalitet”, og på denne måten brøt med den tradisjonelle forståelsen av rasjonalitet og produksjon som en betegnelse forbeholdt resultatene av lønnet arbeid.
Lettere å være modig og kritisk før
- Gjennom blant annet et arbeid i forbindelse med den første levekårsundersøkelsen som ble utført her i Bergen fra 1972- 1976, under ledelse av professor i økonomi, Tor Rødset, ble jeg slått av mangelen på kvinneperspektiv, undervurderingen av ulønnet arbeid i hjemmet og av hvor liten den allmenne forståelsen var for folk i omsorgsyrker. Begrepet ”Omsorgsrasjonalitet” lanserte jeg for å beskrive en rasjonalitet som også inkluderer medfølelse og en orientering mot sosialt fellesskap, i motsetning til rasjonalitetsbegrepet som vanligvis benyttes, sier Wærness, som mener at den skandinaviske velferdsstaten har vært en forutsetning for utviklingen av hennes forskerperspektiv.
- Det var naturlig for meg å se både på det private og offentlige og sammenligne det ulønnete arbeidet i hjemmet med det lønnete i omsorgssektoren. Noe annet som formet meg som sosiolog var det akademiske miljøet som oppsto innen samfunnsfagene på 70-tallet, hvor forskere også var politisk aktive, og da vi i alle fall trodde at vi hadde påvirkningskraft. Det var et helt annet forhold mellom politisk virksomhet og forskning på den tiden og det var mye lettere for oss unge akademikere å være modige og kritiske både i forhold til vitenskap og politikk, mener Wærness
Innvandring bidrar til å opprettholde velferdsstaten
For det første var det i følge Wærness stor oppslutning i samfunnsforskningen om ”nedenfra- og opp”-perspektivet, eller klientperspektivet, som det også blir kalt. For det andre var det et tett og godt tverrfaglig kvinnepolitisk miljø ved UiB, og deres innsats resulterte blant annet i opprettelsen av det første senteret for kvinneforskning i Norge i tilknytning til det daværende Sosiologisk Institutt i 1978.
- Nå når sosialdemokratiets glansdager er over, er det den økonomiske tankegangen og ”ovenfra og ned”-blikket som dominerer. Og mens vi tidligere var svært empirisk orientert, for eksempel innenfor kvinneforskningen, er den nå nesten for teoretisk innrettet, sier Wærness, som mener det i samfunnet er en tendens til å undervurdere hvor komplisert likestilling er.
- Det vises gjerne til at kvinner har fått større tilgang til tradisjonelle maskuline områder, men likestillingsarbeidet har ikke ført til en oppvurdering av omsorgsyrkene. Dess flere karrierekvinner, dess større blir også klasseforskjellene mellom kvinnene. I andre vestlige land har man sett at velholdne par gjerne løser konflikter om fordeling av husarbeid med å skaffe seg hushjelp, gjerne fra utviklingsland. Dette er også noe jeg tror vil bli mer vanlig i Norge - bare se hvem som hjelper oss å løse rekrutteringskrisen i omsorgssektoren. Når husarbeid og omsorg ikke lenger er attraktivt, er det innvandringen som bidrar til opprettholde velferdstaten.
Stor interesse for utviklingsforskning
Det er det globale perspektivet som opptar Wærness mest i dag. Senter for kvinne- og kjønnsforskning startet masterprogrammet ”Gender og development”, og hun ble veldig inspirert av de studentene som kom til Bergen fra andre deler av verden.
- Skal kvinne- og kjønnsforsking bli verdensomspennende er det viktig å trekke veksler på kunnskap som er utviklet med deltakelse av kvinner fra andre kulturer. Diskusjonene om likestilling er ofte basert på vår oppfatning av forholdene i Sør. Jeg tror at det også er viktig å få kvinner fra Sør til å vurdere vår likestillings-og familiepolitikk, sier Wærness.
Etter å ha satt seg mer inn i utviklingsforskning, mener hun at disse fagfeltene har flere fellestrekk og at man kanskje kan lære noe av hverandre.
- På begge områder handler det blant annet om å bryte den økonomiske vitenskapens dominans, understreker Wærness, som fylte 65 år i forrige uke.
- 65 er faktisk pensjonsalder i Sverige, men jeg er veldig glad at jeg ikke skal over i pensjonistenes rekker ennå, ler hun.