Institutt for sammenliknende politikk har markert 100-årsjubileet for unionsoppløsningen med en serie gjesteforelesninger med fokus på statsbyggingen i Norge. Serien ble avrundet sist torsdag av tidligere statsminister Kåre Willoch, som kom med skarpe utfall mot ”stortingsregjereriet”.
Men Willoch innledet foredraget, som hadde tittelen ”refleksjoner over det norske styringssystemet”, med å avkrefte at han står bak uttrykket ”nu går alt så meget bedre”.
– Jeg har aldri sagt ”nu går alt så meget bedre”, hevdet han.
– Det ville vært dumt å si, for det er aldri slik at alt går bedre.
Mangler langsiktighet
Et fullsatt auditorium, hovedsakelig studenter, fikk være med på en rask omvisning gjennom en del av det Willoch ser som problemer ved den norske styringsformen. Han mente at mangelen på langsiktighet i norsk politikk er et alvorlig problem, og hadde ikke mye godt å si om det såkalte gallupdemokratiet.
– De første demokratitenkere var opptatt av å bygge inn bremser mot stemningsbølger som kan ri store forsamlinger, for eksempel Stortinget. Nå er det stadig mer krevende å finne ut hvordan et tiltak egentlig vil virke på lengre sikt. Det vil si at man ikke alltid kan velge de løsningene som virker enkle i øyeblikket, hevdet han, med klar adresse til politikere som forsøker å vinne stemmer på å ta hensyn til hva ”vanlige folk” mener.
Evige mindretallsregjeringer er en viktig grunn til kortsiktigheten, i følge Willoch.
– Systemet burde sikre at et organisert flertall får styre så lenge at velgerne rekker å se de langsiktige virkningene av politikken. Nå fører de skiftende konstellasjonene til at velgerne ikke kan vite hvem som har ansvar for hva, og de som tar de populære avgjørelsene på kort sikt, blir ikke sittende med ansvaret på lengre sikt.
Paradoksalt om lokalpolitikk
Også kommunepolitikken fikk gjennomgå.
– Mange på Stortinget er sterke tilhengere av mer lokalt selvstyre. Det samme Stortinget vedtar ustoppelig i detalj hva dette selvstyret skal brukes til, altså det motsatte av lokalt selvstyre – men uten å sende penger med kravene. Ikke bare gjør det hverdagen vanskelig for kommunene, men lokalpolitikken som er basis for partiapparatene svekkes på denne måten, mente han.
Han konstaterte at kommunenes vetorett mot kommunesammenslåinger, gjør at man mister muligheten til å gjøre kommunene så jevnstore at de kan løse oppgavene som blir lagt på dem.
– Motstand mot sammenslåinger er helt naturlig. Små kommuner har store fordeler og store ulemper. Ulempene beholder staten, fordelene får de som bor der.
Stortingsregjereri
Willoch benyttet dessuten anledningen til å orientere om farene ved ”stortingsregjereriet”.
– Johan Sverdrups (“parlamentarismens far”, statsminister 1884-89, journ.anm.) idé var en regjering som styrte på vegne av et velorganisert flertall i Stortinget. Det var ikke hans mening at regjeringen i detalj skulle være underlagt Stortinget. Nå har Stortinget overtatt regjeringsmyndigheten. Man sier at det ligger i parlamentarismens natur, men i virkeligheten er detaljstyringen blitt konstitusjonell sedvanerett. Stortinget får æren for beslutningene, mens regjeringen får ansvaret for skadevirkningene. Intensjonen var at dersom Stortinget vil gjennomføre detaljstyring, får de kaste regjeringen og skaffe en ny. Men det vil de ikke, for da vil folk forstå hva som foregår!
Willoch mente at det ikke er nok å bare innføre en flertallsregjering, men at en slik regjering må ha stor indre enighet. For å oppnå det, må antall partier reduseres.
– Så kan man spørre hvilke jeg vil avskaffe, og det vil jeg gjerne holde hemmelig – men noen stor hemmelighet er det kanskje ikke, sa han.
Han avviste at færre partier vil føre til mindre rom for ulike meninger.
– Nå er det heller slik at folk mister oversikten, de gir opp og konsentrerer seg bare om de sakene som betyr mest for dem selv. Det er farlig. Istedenfor en ”best for landet”-politikk, får vi en ”hva ligger i dette for meg”-politikk.
Instituttet har hatt sju gjesteforelesere i denne serien, som begynte i januar, og som har vært en del av kurset SAMPOL 110. Øystein Sørensen, Rune Slagstad og Geir Lundestad har vært blant foredragsholderne.