En fabelaktig kilde for en slik utforsking er diplom-samlingen som finnes ved Universitetsbiblioteket i Bergen.

Fra antikken og frem til i dag signerte man «vitnemål om en prestasjon», «aktstykker» og «heimelbrev». Offentlige skriftstykker med rettslig og økonomisk verdi for de involverte personene har blitt møysommelig produsert, verifisert og arkivert. Blant disse prosessene som skapte dokumenter som har blitt kalt «diplom» eller «brev», finner vi markering av datoen når dokumentet ble nedskrevet, signert, arkivert, brukt i rettsaker osv. Og blant diplomene som forvaltes av Manuskript- og Librarsamlingen finner vi fire som bærer datoen 17. mai.

En annen 17. mai forsamling

28 år før Riksforsamlingen på Eidsvoll, dvs. den 17. mai 1786, fant det sted en annen forsamling, denne gangen på Fusa prestegård i Os Prestegjeld, hvor Jochum Krüger hadde vært residerende Kapellan, før han døde den 8. april 1786.

39 dager «efter den Sælig Mands dód» kom til forsamling «Peder Harboe Hertzberg, Præst over Sündhordlehns Præstin og Sognpræst til Findaas Præstegield ; Gerhard Sandberg, Sognpræst til Oús Præstegield ; og John Henric Wolff, Capellan til Kvindherrets præstegield … for at foretage ... Stavnboets behandling til lovlig Registrering og Wurdering».

Selv om Krüger bare var 43 år da han døde, hadde han fått fire barn fra to «Ægteskab», siden hans første kone, Wenche Cathrine Flor døde i 1779. «Den Salig Mands Enke Madame Drude Friman Astrup» var representert av «edle Herr Johan Leganger, som laugværge for Enken» da «blev Stavn boet aabent» ... «og befandtes Stavn boets Effecter, som fólger», beskrevet i 249 håndskrevet sider.

Skjøte fra en annen enke og hennes laugsværge

På papirdiplomet datert den 17. mai 1730 finner vi en annen enke, Maren Pedersdatter, etter Capitain Robbert Davidsjens Faye, og hennes «Lauværge F. Abraham Erpecom», som kunngjør å «have Soldt Skiódet» i Store Sandviken til «Velfornemne Mand Seign(eur) Claus Warwig». Skjøtet ble underskrevet og forseglet av enken og hennes laugsværge, samt sønnen hans Daniel von Erpecom, og den franske konsulen i Bergen Jacob Butaud. Seglene er påtrykt papirdiplomet, mens under de fire seglene leser vi at den 16. oktober samme år ble skjøtet «indfórt ini Byens Skiódelog paa Follio 393.»

Forseglete dokumenter

Vi må reise tilbake til 1638 for å finne det neste diplomet i samlingen vår datert den 17. mai. Dette er et pergamentdiplom med alle de 6 seglene til vitnene hengende ved. Det var Lensmann Tosten Lauritssønn Finne, Jørgen Mosefinn, Knut Honve, Iver Li, Halle Ygre og Siver Dukstad som har forseglet dokumentet. Dette er igjen en kunngjørelse dokumentert på Vossevangen: «Olluf Ollufdssøn på Gjøastein i Borstrand åtting på Voss kunngjør, at han har solgt til sin bror, Jørgen Olluffssøn på Hefte i Borstrand åtting, sitt odelsgods i samme Hefte. Han takker for god betaling.» som det står i diplom-katalogen vår.

Kongelige aktstykker

Det eldste «17.mai-diplomet» som man kan finne i UBBs samling er et kongelig aktstykke, signert i København av kong Christian IV i 1622. Kongen stadfester det makeskifte avdøde stattholder Enevold Kruse (1608-1618) hadde opprettet med Michel Jenssøn, tidligere borgermester i Bergen. Jenssøn hadde overlatt til kongen og Norges krone gårdene Håkenstad i Lunner, Berger på Jevnaker (?), Plogstad i Ullensaker på Romerike, Rud på Nesodden og Stokker i Røyken. Til vederlag fikk han av kongen Huseby, hvor han selv bor, og Gilhus i Lier.

Det er åpenbart at ikke alle kongelige aktstykker markerer store begivenheter, men blant de 34 kongelige diplomene i Manuskript- og Librarsamlingen, dvs. dokumenter hvor kongen i Norge er aktøren, er det en del som har spesiell interesse for byen Bergens historie.

Vi bør kanskje velge ut brevene som stadfester kongers privilegier for byen og bestemmelser om utlendingers handel, som har vært så avgjørende for utviklingen av Bergen.

UBB/Spes forvalter originale brev av Kristoffer av Bayern datert 1444, 4. desember; av Christian III fra 1541, 16. mai; av Frederik II fra 1560, 25. juli; og av Christian V fra 1671, 8. februar.

Vi har ikke denne typen brev fra Christian IV, selv om han viste stor interesse for Norge, besøkte landet flere ganger enn alle de andre unionskongene til sammen, og blandet seg i lokale rettsaker i Bergen, blant annet, når det gjaldt gullsmeder og deres privilegier. Det finnes sju relevante diplomer i samlingen vår (både originale og kopier) fra årene 1603-1608, alle bevart i Gullsmedlaugets arkiv (ubb-ms-0167-59b).

Men det er en annen historie, som kan fortelles ved markering av andre høytidsdager i kalenderen, ved hjelp av skattene i Manuskript- og Librarsamlingen.