— Vi hadde et kaffemøte med hele den administrative staben på fakultetet en morgen. Da var vi vel over 20 stykker som bare snakket løst og fast om alt gjennom webcam, forteller Helge K. Dahle, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

På Høyden tok en ringerunde rundt til dekanene ved Universitetet i Bergen fredag. Da hadde fleste hatt en uke med hjemmekontor. For noen har overgangen til digitalt gått bra, mens det for andre har vært en voldsom pågang av avklaringer som måtte på plass.

— Vi har havnet i en ekstraordinær situasjon og det har på mange måter vært krevende å organisere alt som må på plass, innrømmer dekan ved Det juridiske fakultet, Karl Harald Søvig.

Samfunnsvitenskapelig fakultet

— Jeg syns det har gått utrolig bra så langt. Vi har rykket fra steinalderen inn i den digitale hverdagen, humrer dekan Jan Erik Askildsen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

—Hva har vært den største utfordringen?

— Mye av det går på å få tilrettelagt undervisning på riktig måte. Det er ulik digital kompetanse blant folk. Der har apparatet til UiB vært til stor hjelp og jeg ser folk som hjelper hverandre og lager systemer for å få det til. I starten brukte noen lokalene til universitetet til å filme forelesninger, men så ble det forbudt. Så den store utfordringen har vært å få alt over der, men jeg er utrolig imponert over hvordan ansatte og studenter har løst det.

— Hva gjør du for å koble av eller for at ting skal virke normalt?

— Sykkelturen inn til universitetet savner jeg. Det ritualet der skulle jeg gjerne hatt. Men en kveldstur i Fjellveien får hjernen min i sving.

Det juridiske fakultet

— Vi har profittert på at vi har hatt mye digitalt materiale tilgjengelig fra før av. Forelesninger og gruppeundervisning har vist seg å være greit å gjennomføre for oss. Faktisk ser vi at det digitale oppmøte nesten er bedre enn det fysiske oppmøte, men kan det være flere grunner til. Det gir i hvert fall studenter et punkt i tilværelsen vi nå er i, sier Karl Harald Søvig, dekan ved Det juridiske fakultet.

— Hva har vært mest utfordrende?

— Studenter har ønsket en avklaring på hva som skjer med eksamen. Vi har gått for hjemmeeksamen for alle emner ut dette semesteret. Vi har eksamen hele tiden så vi valgte å ta hele semesteret under et for få det på plass. I tillegg har vi valgt å gå for bestått og ikke bestått på eksamen på karakter. Vi har også fått landet en forlengelse av mastergraden. De får fire uker forlengelse dersom de ønsker det. Det gjelder 380 masterstudenter.

Alt dette kom på plass under styremøte de hadde på tirsdag. Søvig forteller om en ekstremt hektisk periode siden alle ble sendt hjem. Selv har han vært på Dragefjellet og vandret i tomme ganger på fakultetet.

— Prioriteringsevnen har blitt satt på prøve den første uken. Det er ekstremt mange enkeltspørsmål man må ta stilling til. Forhåpentligvis kan det gått litt over til normalen i denne situasjonen vi er i, sier han.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

— Jeg er overrasket over hvor godt den elektroniske plattformen har fungert. Beredskapsmøter, fakultetstyremøte og vanlige møter har blitt gjennomført. Vi har til og med fått til kaffemøte med hele den administrative staben på fakultetet, forteller Helge K. Dahle, dekan ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

— Hva har vært den største utfordringen?

— Vi er sosiale dyr. Personlig foretrekker jeg fysiske møter og snakke med folk mens du ser de i ansiktene. Men dette fungerer nesten like bra, selv om det er noen begrensinger.

Han understreker flere ganger at han er imponert over for fort ansatte og studenter har tilpasset seg situasjonen.

— Dette kommer til å gi enormt digitalt løft for oss. Jeg har snakket med instituttlederen og stort sett er det bare velvilje jeg hører om. Jeg er selv en gammeldags tavleforeleser fra den gang jeg underviste så jeg må si at jeg er imponert over hvordan folk har snudd seg rundt, sier dekanen.

— Hva gjør du for å koble av?

— Jeg prøver å få en løpetur hver dag. Den ene dagen jeg ikke fikk det til så var jeg sur etterpå. Du mister den delen av dagen der du reiser til jobb så jeg mener det er viktig å komme seg ut og få frisk luft i løpet av dagen.

Det humanistiske fakultet

— Jeg må si at jeg er imponert over hvordan ansatte har gått på utfordringen vi er i på både en konstruktiv og energisk måte. Så er jeg også litt bekymret for om vi klarer å fange opp alle studenter og ansatte som faller litt utenfor det digitale nettverket. Det er noe vi må være oppmerksomme på i tiden fremover, sier Jørgen Magnus Sejersted, dekan ved Det humanistiske fakultet.

— Hva er det mest utfordrende for dere?

— Vi har jo veldig mange ulike studieprogram og undervisningsopplegg som vi må stokke litt på. Eksamensrutiner er noe som er relativt komplisert med mange småfag og ansatte. Det blir en stor del av arbeidet på HF.

Dekan melder at det viktigste for dem har vært å holde ting gående så godt som normalt.

— I prinsippet er ingenting blitt avlyst. Vi hadde planlagt et seminar på Solstrand om prosjektsøknader og det gjennomførte vi på Teams med gjester fra Forskningsrådet som vi ville hatt normalt. I en tid der alle tenker på korona har det vært viktig for oss å holde faglige oppgaver med undervisning og forskning gående, sier han.

Nå som alt skjer hjemmefra er en av utfordringene for han å klare å logge litt av gjennom dagen.

— En viktig del av rutinen min har vært å sykle til jobb hver dag. For å kompensere på det så prøver jeg å ta pauser og komme meg ut. Det er fort gjort å bli sittende foran skjermen hele tiden. For meg har det vært også viktig å beholde rutinen med å stå opp som vanlig og kle på seg ordentlig før jeg setter meg ned og begynner arbeidsdagen, sier Sejersted.

Fakultetet for kunst, musikk og design

Stengingen av byggene til universitetene er spesielt krevende for fakultetet for kunst, musikk og design.

— Studentene har ikke tilgang til verkstedene og musikkinstrumentene. Mange studenter har dermed ikke mulighet til progresjon i studiene. Det er dessverre et nasjonalt problem for studenter innen de fagene vi har, sier dekan Frode Thorsen.

Nettundervisning med øving på en fløyte er naturlig nok langt mer komplisert enn en vanlig forelesning. Den utfordringen har universitetet tatt på alvor og opprettet et eget kriseteam ledet av Oddrun Samdal som skal jobbe for en løsning.

— Vi prøver å løse det så godt vi kan. Mange er helt avhengig av lokalene våre. Hovedutfordringen er undervisningen og hvordan vi skal gjennomføre eksamen når vi kommer dit, innrømmer Thorsen.

Samtidig tror han de kan ha nytte av det de lærer nå om digitale virkemidler.

— Det er vanskelig å digitalisere en utstilling eller en konsert, men jeg er imponert over kreativteten som kommer frem hos folk nå. Jeg tror vi kan få en bonus av dette i etterkant. Folk har også klart å beholde roen og unngå panikk. Det fortjener ros også, sier han.

— Hva gjør du for å klarne hodet med hjemmekontor?

— Jeg er fløytist, så den daglige øvingen der er noe som holder både kropp og sinn i balanse.

Det medisinske fakultet

Universitetet i Bergen sendte ut en melding til 700 medisinstudenter med spørsmål om å bidra som helsepersonell under virusutbruddet. To dager etter hadde 200 studenter meldt seg til tjeneste. For Det medisinske fakultet har korona altså påvirket hverdagen på en annen måte enn de andre fakultetene.

— Stort sett har det meste dreid seg om korona for oss. Men vi har hjemmekontor oss med møter på Teams som resten, forteller Per Bakke, dekan ved Det medisinske fakultet.

Den største utfordringen for dem har vært nettopp antall studenter og ansatte som har lyst å bidra i krisetiden helsevesenet er i.

— Studenter fra medisin, odontologi og farmasi har alle et ønske om å hjelpe til. Samtidig er det viktig at de opprettholder studieprogresjonen. De står litt i spagaten der, men vi har klart å finne en løsning på det. Studieadministrasjonen og prodekanen har gjort en kjempejobb for å få til dette med praksis og alt samtidig, sier Bakke.

Mange av underviserne er også leger som i disse dager er ønsket ved sykehusene på Vestlandet.

— Der har vi fått på plass en avtale med sykehusene og kommunen for å få en prosedyre på det. Vi låner ut våre folk dersom det trengs slik at vi unngår å slippe alt vi har i hendene våre, forklarer dekanen.

Han gir samtidig ros til både ansatte og studenter som har omstilt seg til å være på digitalt.

— Den digitale kompetansen er ulikt fordelt hos folk så det er virkelig viktig at folk hjelper hverandre. Det har vært en utfordring for oss også, men jeg er utrolig imponert over innsatsen. Så er det også litt morsomt å få et lite innblikk inn i hvordan folk har det hjemme. Det er ulike løsninger på hvor folk har kontoret sitt hjemme, humrer Bakke.

Det psykologiske fakultet

— Stort sett har vi hatt de vanlige faste møtene som vi pleier. Så har vi også hatt en del tilleggsmøter den første perioden nå på grunn av spørsmål som dukker opp. Det er mye aktivitet hos oss fortsatt og de ansatte har tatt den nye hverdagen på en sporty måte, sier Bente Wold, dekan ved Det psykologiske fakultet.

— Hva har vært den største utfordringen?

— Ekstern praksis er en utfordring når skolene plutselig stenger. Våre studenter skal ha praksis så vi må ha gode løsninger på det. Vi nærmer oss en løsning der vi tar i bruk eksterne veiledere digitalt. De får også en opplæring i bruk av digital undervisning i skolen, som også er nyttig.

Etter en hektisk første periode håper hun også å kunne få drevet med egen forskning etter hvert.

— Jeg har ambisjoner om det, men det avhenger av hvor lenge dette vil vare også. Jeg håper vi kan komme inn i et mønster der ting kommer mer på plass, slår hun fast.