Blant de mange kilder til Norges ytre og indre historie i videste forstand må diplomene eller brevlitteraturen regnes som et av de viktigste kildematerialene og kan dessuten regnes som det fyldigst overleverte skriftlige materialet fra norsk middelalder fra 1100-tallet opp til tida omkring reformasjonen.

Med diplom menes det et dokument som oftest har et rettslig eller økonomisk innhold. De fleste norske diplomene som er eldre enn 1570 er publisert i trykt form i Diplomatarium Norvergicum (DN) med korte sammendrag, dateringer og transkripsjoner. Alle middelalder-diplomer som angår Norge før 1430 er dessuten publisert i Regesta Norvegica (RN). Men det er fremdeles mye som ikke er registrert og som mangler i slike kataloger. På diplomkurset har studentene nå begynt med å tilføye en god del informasjon til noen utvalgte diplomer som ligger i Manuskript- og librarsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen (ManLib). Med dette bidrar de direkte til videre forskning på norsk språk i middelalderen og riks-, retts- og lokalhistorie.

I forbindelse med kurset inviterte Juliane Tiemann, stipendiat i norrøn filologi og Alexandros Tsakos, førstebibliotekar og faglig leder for ManLib, studentene sine til å se nærmere på materialet som ligger på ManLib og til å studere det fysiske i detalj.

I begynnelsen av februar samlet det seg så ei gruppe vitebegjærlige studenter i lesesalen rundt utvalgte diplomer, bokbinder og avdelingsingeniør Pedro Vasquez og Juliane Tiemann.

Noe som så langt mangler både på DN og RN, er ei fysisk beskrivelse og en beskrivelse av baksida til diplomene.Her finnes det ofte interessant informasjon om «diplomets biografi», senere notater av de som eide diplomet eller informasjon om vitner samt segl som ofte er i fare for å forsvinne eller bli ødelagt. Alle bevarte norske segl er vokssegl, og selv om de er bevarte inntil i dag, så er det ofte vanskelig å se avtrykket.

Etter ei innføring i hvordan det verdifulle materialet skulle handteres og hvilke hjelpemidler som skulle brukes, fullførte alle studenter på kurset en nøyaktig beskrivelse av hvert ett diplom fra 1300-tallet de var ansvarlig for under kurset. Møtet med på originalmaterialet i begynnelsen av februar var det første steget i arbeidet med diplomer.

Mellomalderdiplomene i Norge ble lenge liggende i skuffer, men i de siste årene fikk dette materialet igjen mer oppmerksomhet i forskningsmiljøet med nye ph.d.-prosjekter knyttet til samlingene ved flere universiteter i Norge og en større infrastruktursøknad (NFR, prosjekttittel: Norchron), der diplomer vil være en viktig kildetype. ManLib, som har den nest største samlinga av mellomalderdiplomer i Norge, startet med tettere samarbeid mellom fagmiljøet fra biblioteket og LLE. Dette initiativet førte blant annet til et faglig møte om mulig middelalderdiplom-samarbeid med deltakere fra blant andre UiB og UBB, NTNU, UiS, Arkivverket og Riksarkivet mot slutten av januar. Her diskuterte fagfolk fremtida for studier av middelalderdiplomer og ønskene sine angående samarbeid og online presentasjoner for dette materialet. Det ble tydelig at diplommaterialet tilbyr mange muligheter for framtidig forskning og at det er fremdeles et langt stykke å gå før det er fullstendig publisert. Et kurs der studenter får innsikt i det faktiske arbeidet med det norrøne materialet og der bidragene kan brukes til videre forskning, samsvar da med behovet for tett samarbeid og formidling.

Under kurset transkriberte studentene diplomene sine på faksimilært nivå. Det vil si at de har laget en nøyaktig avskrift av tekstene som viser fram de spesielle tegnene som finnes i håndskriften, altså middelalderens særegne bokstavformer og forkortelsestegn. På denne måten får man en manuskriptnær digital gjengivelse av dokumentet. En så nøyaktig transkripsjon finnes så langt i hverken DN eller RN. Etter studentenes filologiske arbeid med diplomene, har Robert K. Paulsen gjort diplomene klare for å kunne utgis online. De fikk en fyldig grammatisk annotasjon og kan nå gjengis på ulike transkripsjonsnivåer (fra den håndskriftstro faksimilære transkripsjonen til en normalisering som kan leses med basiskunnskap i norrønt). Med dette bidrar studentene altså med nytt arbeid innenfor diplomstudiene i Norge, og har tilrettelagt en ressurs ikke bare for paleografisk og lingvistisk, men også for lokal- og rettshistorisk forskning.

Alle transkripsjonene ble publisert på nettsiden emroon mot slutten av undervisningsperioden og er tilgjengelige for alle interesserte. Fra transkripsjonen arbeidet studentene videre med diplomene. De har oversatt tekstene til moderne norsk og skrev et sammendrag som følger målet på DN og som begge to skal publiseres på marcus.uib.no samt den fysiske beskrivelsen