Møllendal sinnssykeasyl ble grunnlagt i 1865 av brigadelege Daniel Georg Martens (1817-1898), lokalisert i Møllendalsveien 69 i Bergen, opprinnelig med plass til 56 pasienter. Asylet gikk i arv til sønnen Einar i 1897, og han drev den private institusjonen frem til sin død i 1932, da datteren Louise Grolle Olsen overtok. I 1962 ble asylet omgjort til en stiftelse, tilknyttet Neevengården (Sandviken) sykehus. Året etter flyttet institusjonen til Hatleveien i Sandviken, der det fremdeles er i drift som en integrert del av Sandviken sykehus.

Den første med mops

Einar Martens skal ha vært en av de første i Norge som var eier av hunderasen mops – han fikk i gave en mops som hadde vært skipshund på et skip som var innom Bergen. Han fikk en stor forkjærlighet for mopsen, skaffet seg flere både gjennom kjøp og avl, og hadde regelmessig mopsene med da han gikk sine visittrunder på Møllendal asyl, som trolig Norges første terapi- og pasienthunder, til stor glede for pasientene på asylet i Møllendalsveien.

I tillegg til driften av asylet og avl av mopser, må Martens ha brukt mye tid og ikke minst mye penger på å dyrke sine andre interesser – Napoleon og verdifulle gamle fioliner. I likhet med sin bergenske samtidige boksamlerkollega, bankfullmektig Ole Johan Larsen, bygget Martens opp en sjelden og omfangsrik samling av Napoleon-litteratur. Han fikk bøkene bundet inn i vakre bokbind og fargerike marmorerte forsatspapir, merket med sine svært forseggjorte Ex libriser. Etter at Martens døde i 1932, donerte familien året etter hele Napoleon-boksamlingen på 700 bind til Bergens Museums bibliotek.

121 «væsentlige» minner

Men det var ikke bare Napoleon-bøker Martens samlet på, han kjøpte også opp gjenstander relatert til den franske keiseren. I 1938 donerte familien hele samlingen på 121 «væsentlig omfattende Napoleonminner» til Bergens Museum – bilder, byster, relieffer, medaljer mm. I Spesialsamlingens manuskriptkatalog finner vi dokumentasjon om et av de mest fascinerende objektene i denne samlingen:

«Ms 826. Dokumenter vedrørende den elfenbensmodel av den franske arkitekt Chatguie til et monument paa Pont Neuf broen i Paris, som efter ordre Av Napoleon, dat. 29/8 1809 skulle oprættes til minde over den store armes seire. Denne model, som dr. Einar Martens i Bergen i 1921 kjøpte i Hamburg, er av hans efterladte arvinger, fru dr. Martens og fru Louise Grolle Olsen i 1937 forært til Bergens museum. Modellen blev under Napoleons felttog i Russland i 1812 sendt til ham fra Paris, men under tilbaketoget fra Russland havnet den i Polen, hvorfra den under verdenskrigen i 1914-18 kom til Hamburg».

Fiolinsamling

I manuskriptkatalogen vår finnes det også en innførsel som dokumenterer samlingen med «fioliner, bratsjer og buer» - en samling Martens bygget opp gjennom mange år. Det desidert mest verdifulle objektet i samlingen var en fiolin bygget av Andrea Guarneri, bestefaren til den mer berømte Giuseppe Guarneri, i Cremona i Italia i 1686. Einar Martens kjøpte denne fiolinen i desember 1925. I Spesialsamlingen finnes det et brev fra den engelske fiolineksperten Joseph Canot, datert 18.11.1925, som bekrefter at dette er en ekte Guarneri-fiolin, og han verdsetter den til 120 britiske pund. Martens betalte en sum som i dag tilsvarer 250 000 NOK for fiolinen i 1925 – i dag hadde nok beløpet vært syvsifret. Martens skapte også en omfattende boksamling viet fioliner og fiolinhistorie; 500 bind ble donert sammen med Napoleon-boksamlingen i 1933.

I likhet med andre store boksamlere fikk Martens naturlig nok laget et rikt utvalg med Ex libriser (bokmerker) til bøkene sine, laget av kunstnere eller av boksamler-kollegaer, bl.a. utformet den utpreget bibliofile bankfullmektig Ole Johan Larsen en Napoleon-Ex libris til Martens. Ex libris skal ikke bare dokumentere at boken tilhører en bestemt eier, gjennom bruk av symboler og koder viser de også lidenskapene og interessene til bokens eier.

Fire pasjoner

Et eksempel på dette finnes på en Ex libris tegnet for Martens av en kunstner med initialene «L.R.», der doktorens fire pasjoner er synliggjort. Øverst i venstre hjørne – slangen som snor seg rundt en stav – er asklepiosstaven, et symbol særlig brukt av leger og apotek, med utspring i Asklepios, som i gresk mytologi var guddommen for medisin og helbredelse. Øverst i høyre hjørne er fiolin og fiolinbue; rytteren nede i venstre hjørne symboliserer Napoleon til hest, og på hovedbildet ser vi det som vel er enhver bibliofils våte drøm, med den nærmest guddommelige tilbedelsen av boka. Dette er et godt bevis på at Ex libris er mer enn markering av revir og eierskap, det kan også fungere som en både leken og symboltung visuell signatur for boksamleren. Det eneste som savnes her er en liten mops, for å komplettere pasjonene til Einar G. Martens.