Anya Helene Bagge tok ikke fordypning i matematikk på videregående, hun valgte engelsk. I dag hadde førsteamanuensen i informatikk ikke kommet inn på faget der hun selv underviser.

Feilslåtte opptakskrav: Superstudentene UiB ikke vil ha

Skal man drive med realistisk programutvikling, trenger man i praksis vel så mye logikk, filosofi, psykologi, språkkunnskaper, samfunnsinnsikt og ikke minst kreativitet, som mattekunnskaper.

Publisert Sist oppdatert

Våren er høysesong for rekruttering til høyere utdanning, og kampen om IKT-studentene som skal bygge landets fremtid er hard. UiB investerer tungt i markedsføring (som nylig omtalt i På Høyden), og på #RealfagUiBs rekrutteringssider (og i Bergens Tidende og Aftenposten) kan vi bli kjent med to unge datasikkerhetseksperter med bakgrunn fra informatikk ved UiB: Mariah, som jobber hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, og Marie (medforfatter av dette innlegget), som tar bachelorgrad i datasikkerhet.

Intervjuet gir et godt bilde av studiene ved Institutt for informatikk: Det er spennende og utfordrende, og utdanningen gir deg mulighet til å bidra til samfunnet. Men én ting vil kanskje overraske den som leser intervjuet: Mat.Nat-fakultetet har nemlig bestemt seg for at de ikke lenger ønsker studenter som Mariah og Marie. Hadde de søkt i dag, ville de ikke kommet inn på studiene annonsen reklamerer. Fra og med forrige opptak er det nemlig strengt krav om REALR2-kompetanse – full fordypning i matte og realfag.

Mat.-nat. dekan Helge Dahle skriver i sin blogg ved studiestart i høst at opptaket «viser noko heilt nytt»: «Alt tyder på at fakultetet tar i mot gode og motiverte studentar i år.», og han fortsetter, «for fyrste gong høyrer studentane våre til den eksklusive minoriteten av elevar ved vidaregåande skule som har teke full fordjuping i matematikk».

...vi tror både mat.nat. og samfunnet mister svært viktig IKT-kompetanse ved å opprettholde disse kravene.

Anya Helene Bagge og Marie Heggebakk

Men Marie og Mariah er ikke med i den «eksklusive minoriteten» som tilfredsstiller opptakskravene. For Mariah sin del, så mangler hun siste året med R2-realfagsmatte fra videregående. Marie har derimot brukt tid på å ta R2-matte i ettertid for å være sikker på å komme inn da hun søkte hos informatikk – men fra 2019 ville hun også trengt realfagsfordypning og ville havnet utenfor. De er på ingen måte alene – foreleser Anya bør antakelig straks sendes på etterutdanning, for hun kastet bort tid på engelsk litteratur og er ikke lenger kvalifisert for studieprogrammene hun selv underviser på.

Marie, Mariah og Anya har klart seg greit uten REALR2, og mange av IKT-studieprogrammene i Oslo og Trondheim har lavere opptakskrav, så hvorfor har UiB ønsket å stramme inn? Kan det være slik REALR2-søkere er «bedre» IKT-studenter enn oss med mindre matte og realfag? Den lille (anekdotiske) erfaringen man har fra høstsemesteret er at man faktisk fikk noe lavere gjennomføring i matte-grunnkurset (MAT111) – dog kan det godt være at det er tilfeldig.

Det er ingen tvil om at mattekunnskaper er nyttig i IT-verdenen: I sin tid begynte man å bygge datamaskiner nettopp for å kunne gjøre matematiske utregninger, mange av pionérene innen faget var matematikere, og ved UiB (som ved mange andre universiteter) begynte institutt for informatikk som en del av matematisk institutt.

Det er veldig bra at vi har studenter som har tung mattebakgrunn, men det er ikke bare matte som er viktig: Sentrale IKT-utfordringer krever bred og variert kompetanse. Samfunnet trenger enkeltkandidater med bredde – akkurat slik som Mariahs utdanning kombinerer harde informatikkfag med en infomedia-master der hun ser hvordan data fra sosiale medier kan benyttes under terrorangrep/nødsituasjoner. Hun gir nasjonal sikkerhetsmyndighet en ettertraktet ekstra fordel når samfunnet blir truet av mennesker med onde hensikter. Og hun har ganske sikkert også noen datasikkerhet-kolleger som er matte-eksperter; noen som er kjempeflinke på å forstå hva slags feil mennesker gjør noe de utvikler programvare; og noen som er gode på å kommunisere med andre.

Det er lett å se for seg at samfunnets IKT-utfordringer krever spisset kompetanse på algoritmer og utregninger, og genier som tenker hardt og lenge for å «knekke nøtten». Men skal man drive med realistisk programutvikling, trenger man i praksis vel så mye logikk, filosofi, psykologi, språkkunnskaper, samfunnsinnsikt og ikke minst kreativitet. Som regel er det tryggere og bedre med enkle løsninger, fremfor kompliserte løsninger som få personer er i stand til å forstå. Innsikt i hvordan en selv og andre mennesker tenker og (mis)forstår ting er utrolig viktig for programutvikling og datasikkerhet – vel så viktig som som teoretisk matte. Strenge mattekrav ved opptak og under studiet hever ganske riktig kompetansen på noen områder – men det må nødvendigvis gå ut over noe, og vi tror både mat.nat. og samfunnet mister svært viktig IKT-kompetanse ved å opprettholde disse kravene.

Du trenger ikke ta vårt ord for det: Kvinnen som fant opp ordet «software engineering» har gjort seg samme erfaring. I samme tiår som UiB såvidt startet med undervisning i informatikk, ledet Margaret Hamilton teamet med utviklere som er de eneste i historien som har fått mennesker trygt frem og tilbake fra jorden til månen. Hun sier følgende om hvordan hun rekrutterte til utvikling av slike kritiske programsystemer: «Noen hadde programmeringserfaring fra før, mens andre var vi filosofer, kunstnere; veldig kreative folk, som satte pris på den kreative delen av arbeidet. Dette var de som viste seg å være ekstra, ekstra gode programutviklere.»

Opptakskravene blir heldigvis vurdert igjen denne våren, og noen realfag (bla. biologi) har allerede innført mildere krav. Det er ingenting galt i å stille krav, men unødvendige krav gjør at vi mister viktige ressurser. Ønsker UiB, mat.nat. og informatikk virkelig dét?

(Mariah (og NSM) kjenner til og har samtykket til at vi omtaler henne.)

Powered by Labrador CMS