Klimaforsker mener Norge trenger en grønn landsfader

Mange har engasjert seg i debatten om klimatiltak i universitets- og høgskolesektoren, og flere steder er det startet lokale klimaopprop.

Les også:

Kaller forskeres klimaopprop for «posering» og «sinnelagsstrategi»

Matematikkprofessor Kristoffer Rypdal ved UiT Norges arktiske universitet er engasjert i Besteforeldrenes Klimaaksjon, men vil ikke undertegne noen av oppropene. De er for lite treffsikre, mener Rypdal, som synes at forskere heller må ta tak i klimautfordringene innenfor forskningen og undervisningen de driver: Det vil ha langt større effekt enn å begrense utslippene fra egen virksomhet.

Løser ikke klimakrisen med å kutte fly

Helge Drange står bak klimaoppropet på UiB, men har sympati med det Rypdal sier:

— Jeg tenker at ingen sitter på fasiten her. Det er ikke slik at hvis forskerne slutter å fly, så har vi løst klimakrisen.

Les også:

UiB-leiinga på tur: Klare for tre hektiske dagar i Boston

Men Drange ser flere gode grunner til at forskere bør fly mindre:

— Jeg har virkelig problemer med å predikere et budskap med det alvoret vi står overfor, og samtidig slippe ut like mye som før. Jeg mener det er nødvendig for å opprettholde tilliten til det vi gjør ved å handle.

Studentene en kjemperessurs

Men han gir Rypdal helt rett i at det universitetene produserer i form av forskning og utdannelse er det viktigste.

– På Universitetet i Bergen går det for eksempel 17-18 000 studenter. Den ballasten vi kan gi dem er en kjemperessurs, og den har en potensiell smitteeffekt ut i samfunnet. Og som utdanningsinstitusjon har vi et overordnet ansvar.

Drange applauderer også tanken om at vi må se kritisk på hva vi forsker på.

– Og når det gjelder oljeforskning er jeg jo helt enig.

Alt henger sammen

Men vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig, mener han.

— En økt bevissthet ved universitetene om innkjøp, bygg og reiser – alt dette henger sammen. Og det er helt uomtvistelig at UiB sitt klimaavtrykk er knyttet til fly. Og flyindustrien er ventet å dobles i løpet av de neste tiårene, advarer Drange.

Men han har ikke tro på totalavhold:

Les også:

Sender heile staben på seminar i utlandet

– Vår rektor sier så ofte som han kan at vi ikke kan bli et provinsuniversitet. Men det er forskjell på ikke å reise, og å være bevisst på reisingen. Jeg tenker for eksempel ikke at våre studenter skal slutte å reise ut i verden. Men for universitetet bør det ikke være nødvendig å være ute hele tiden for å se og bli sett.

Klimaaksjonene blant unge og voksne er svært viktig, mener forskeren.

– Det gir meg håp, og vi har lite tid. Derfor bør vi også velge klimatiltak på en god måte.

Vi er verstinger i Norge

Og selv om ikke Norge kan løse klimaproblemene alene, har vi nok å gripe tak i.

— Det er et tankekors at Norge er en av Europas stater der forskjellen mellom retorikk og handling er størst. CO2-utslippene i Norge har økt med 28 prosent siden 1990, mens EUs CO2-utslipp har gått ned med 22 prosent i samme periode. Ser vi på utslipp per hode ligger vi 20 prosent over Kina og EU, og har dobbelt så store utslipp som det internasjonale gjennomsnittet. Vi er en av nasjonene i Europa som ligger dårligst an.

Og Drange er oppgitt over mangelen på handling i Norge.

– Det er påfallende at det ikke er mer debatt om hvordan vi skal gjennomføre et grønt skifte. Vi trenger en organisasjon eller person som klarer å formidle det. Vi trenger en grønn Gerhardsen, en grønn landsfader eller landsmoder, sier han.

Tidsnok?

I det norske, politiske landskapet er enigheten stor.

– Jeg tror at mange, uavhengig av politisk farge, forstår problemet, og vil være med på en nasjonal dugnad for klimaet. Men vi har ikke en politisk dugnadsleder i dag. Det er litt merkelig at ingen tar den hatten. Det er jo mulighetenes marked.

Drange er likevel sikker på at økende klimaendringer vil tvinge fram politisk lederskap på klimafeltet. Spørsmålet er om det skjer tidsnok.

– Det er bare et spørsmål om tid.

Les også: Regjeringen er veik, vi går ut i streik!