Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
— Et tips vi har er å få flyskrekk. Vi kjenner jo til flyskam, men det kan være lurt å ha flyskrekk også, sa Marion Gustavsen fra Norsk studentorganisasjon til forsamlingen av studenter på Kvarteret.
Forslaget ble naturlig nok møtt med latter, men det er også et alvor bak det. For en time tidligere fikk hun og alle andre som møtte opp en oppgave om å gå sammen og komme med de beste tipsene til å leve et bærekraftig liv som student på budsjett. Sammen med Johannes Saastad fra Universitetet i Oslo og Mahnoor Raja fra Universitetet i Stavanger ble Gustavsens gruppe trukket frem av juryen som vinneren med best forslag.
— Flyskrekk er et eksempel fra mitt liv. Jeg har sluttet å kjempe imot. Det er viktig å fly mindre, så da er det ikke så dumt å ha den skrekken, sier Saastad med et smil.
— Det er et privilegium å bli trukket frem som den med best forslag. Det er så mange originale ideer i dette rommet så jeg er blitt inspirert til å tenke over hva jeg gjør. Jeg har ikke flyskrekk, men kanskje jeg bør få det, påpeker Raja.
I tillegg til flyskrekk hadde gruppen en lang rekke med andre tiltak som studenter kan ta i bruk. Det var samlet sett nok til at juryen trakk de frem som vinnere. Klimatopper som Tore Furevik fra Bjerknessenteret og Håvard Haarstad fra Senter for klima og energiomstilling satt i juryen.
— «Regifting» syns jeg er et viktig forslag, men det er litt tabu å gjøre det. Det handler om å gi bort brukte gaver, noe som absolutt ikke burde vært tabu. Man får ofte ting man har før av eller noe man ikke liker. Det kan være noe andre har mer brukt for, sier Gustavsen.
Hun prøver å ta valg i hverdagen som gjør at hun er med å reduserer sitt forbruk. Derfor ramser hun opp noen enkle forslag som andre også kan ta i bruk:
— Bak eget brød, frys ned mat, selg ting du ikke bruker, dusj på trening, sier Gustavsen og fortsetter:
— Jeg vil også anbefale å se over hvem du følger i sosiale medier. Mange følger gjerne folk som oppfordrer til forbruk. Følg heller kontoer som Fattig student og Silje Sandmæl fra DNB for å bli inspirert til et bærekraftig liv.
Samlingen var en del av bærekraftkonferansen SDG Bergen som arrangeres av Universitetet i Bergen denne uken. Den ferske bærekraftgruppen til Studentparlamentet, Fokus:14, sto bak organiseringen av studentsamlingen.
— Vi håper studentene går litt i seg selv og ser på hvilke klimautslipp man selv har. Det er noe jeg har merket selv. Det første man må innse er at man selv bidrar til klimautslipp, sier Tori Heitmann Jørgensen, bærekraftansvarlig hos Studentparlamentet.
Selv har hun begynt å lage ansiktsmasker av lokale ingredienser i stedet for å kjøpe kosmetikken i butikker. Nora Dahl Aspheim har på sin side begynt med gjenbruk av klær.
Nora Dahl Aspheim
— Det høres litt rart ut å gå i klesskapet til foreldrene dine etter gamle klær, men du kan finne ganske mye der som kanskje alle brukte for 20 år siden, men som nå er tilbake på moten, sier Aspheim.
I likhet med studentgruppene trekker hun også frem kjøttforbruket som noe studenter kan gjøre noe med.
— Kjøtt er kanskje noe av det vi studenter bruker mest penger på. Om du leter litt finner du oppskrifter på kjøttdeigerstatning som smaker like godt, sier hun.
— Og et tips til: Få deg en venn med symaskin, skyter Jørgensen inn.
Tore Furevik er direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning og en synlig i stemme i media når det er snakk om klimaendringene. Han syns det er utelukkende positivt at studenter tar initiativ til å tenke bærekraftig. Derfor var han også med i juryen som skulle bedømme studentenes forslag.
— På mange måter så lever studenter bærekraftig fra før av også på grunn av at de ofte har mindre budsjett enn andre. De to tingene henger ofte sammen, sier han.
Som klimaforsker hører han stadig argumentet om at folk ikke trenger å gjøre noe fordi utslippet deres ikke er så stort i forhold til totalen.
— Men jeg tenker at uansett hvor lite noe kan virke, så gir det en signaleffekt. At en person spiser vegetarmat i stedet for kjøtt betyr ikke så mye på utslippet, men man blir oppmerksom på det og det kan få flere til å tenke over forbruket.
Det var mange tips som fløy rundt i rommet på Kvarteret når studentene hadde en time på å gruble frem ideer til et bærekraftig liv.
— Vi prøvde å tenke litt på ting som ikke alle har. For eksempel kan man bruke mindre doser av sjampo mens man dusjer, sier Åse Meling Underhaug.
Appen «Too good to go» er et annet eksempel de trekker frem som studenter kan bruke. Den kan hjelpe med å stoppe matsvinn.
— På butikken kan man ha med eget handlenett. Om alle gjorde det så ville vi fått ned plastforbruket, sier Stian Skarsheim Magelssen.
Gruppen sier at de prøver å ta bærekraftige valg selv, men innser at det kan være vanskelig når man lever på stipend.
— Stort sett velger man det billigste i stedet for det mest miljøvennlige. Om fly er billigere en tog så blir det vanskelig å ikke velge det billigste alternativet, så man blir litt låst på budsjett, sier Magelssen.