Sitatet i overskriften fortsetter slik «Jeg kan forsikre deg, det er mye, mye viktigere enn det» - Bill Shankly, den legendariske manageren for Liverpool fra 1959 til 1974.

I morgen begynner verdens første online superturnering i sjakk. Liv og helse er det viktigste i disse tider, men som Magnus Carlsen sier i en pressemelding: " …, har vi ikke bare muligheten, men også ansvaret overfor spillere og supportere over hele verden som trenger en distraksjon når ikke noen annen idrett spilles. " Magnus Carlsen er også en stor fotballfan, og har tatt avspark for Real Madrid på Santiago Bernabéu Stadion.

Glede og nesten gull

Å si at fotball bare handler om 22 personer som løper etter en ball, er som å si at Hamlet kun består av papir og ord. Bedriftslaget til Den Nationale Scene heter forresten Shakespark.

Siste helg før sommerferien samles hvert år over 7000 barn på Voss. Som BT skriver: «Voss Cup handler ikke bare om fotball. Det handler om stilige frisyrer, samhold, glede og vennskap.» For egen del vil jeg tilføye kreative navn på lagene som ungene har bestemt selv.

I den klassiske Brann-sangen fra 1974, «Vi e de beste» synger Ove Thue:

Ja, og at i år va det VM, og Brann kom'kje med.

VM? Pøh, ka e no det? OL derimot…

I Paris OL 1924 ble det konkurrert i de skjønne kunstner. Billedhuggeren Sofus Madsen fra Bergen fikk bronsemedalje for sin skulptur. «Sprinteren» var hovedelementet i verket og ble avduket i 1930.

Fanziner, fans og forbannelse

Det er ingen tilfeldighet at lag som Liverpool og Manchester United har røde drakter. Rødt er sosialismens farge. I de engelske industribyene var det fagforeningene som stiftet fotballklubber. Spillerne kom nesten utelukkende fra arbeiderklassen. At Brann spiller i røde drakter er derimot en tilfeldighet. Bergen har omfavnet laget, men ikke ledelsen. Styret har gjerne blitt sett på som besteborgere med et ønske om å ha viktige stillinger i byen uten noen virkelig lidenskap for fotball eller Brann.

Avdøde Professor Frank Aarebrot sa det slik: «For arbeiderklassen var Brann en sosseklubb som har fått kjøpt seg tomteland og som aldri er tilgitt for å ha stilt med streikebrytere ved en storstreik i 1928. I min bydel snakker de fortsatt om streikebryterlaget Brann.»

Det er disse sosseidiotene som driver og roter det til for seg selv og skjemmer ut byen, det er den typen følelser som er ute og går, sier han (DN-13.03.2015)

Fanziner er uoffiselle magasiner utgitt av fans. Vær-Varsom plakaten og moderatorer glimrer med sitt fravær. Viking Sjelå, Evig Aristokrat: medlemsblad for Plankehaugen, Humbug&Kanari (LSK) Dager uten sorg (ViF) og (Brann) I Hallvars Røde Bart, Uten Mål og Mening, En fot i Virkeligheten er noen eksempler. I The Red Army fra 1995 kan en høre et ekko av Frank Aarebrot:

«..hvis du var en av de som stemte, ja kanskje t.o.m stemte Høyre håper vi du gjorde det også av følgende grunn: at det var den ene listen hvor man kunne stryke Lambert Wulf (Styreformann og lokalpolitiker. Min anm.) En bedre grunn kan umulig eksistere!»

33 dager før seriestarten i 1995 ville spillerne sparke treneren Hallvard Thoresen. Han svarte med å beskylde Trond Egil Soltvedt, toppscorer og Branns beste spiller, for illojalitet, alkoholmisbruk og for å kveste unge spillere på treningene. Soltvedt ville gå til rettsak mot Brann. Konflikten førte til at advokater ble brakt inn på begge sider.

Revisor og Styreformann Lambert Wulf stod nå ovenfor et nesten umulig valg. Hallvar Thoresen ville ta med seg 1,3 millioner kroner i fallskjerm av overskuddet på 2 millioner kroner hvis han fikk sparken. Styret støttet treneren og Trond Egil Soltvedt gikk til Rosenborg. Fansen ble rasende og 300 gikk i demonstrasjonstog. Bergens Tidende sitt hovedoppslag var Hærverk på Stadion, noen idioter hadde brutt seg inn. Lambert Wulf var største privataksjonær med 5,8 % av aksjene. Noen fans mente at avisen ikke dekket konflikten objektivt. Forholdet mellom supporterne og ledelsen ble ytterlige forverret ved at Lambert Wulf helte bensin på bålet: «Når det er dette nivået de legger seg på, viser de at de er enkle sjeler»

I serieåpningen tapte Brann 6-0 mot Molde. Lambert Wulf var genuint opptatt av fotball og idrett både som politiker og privatperson hele sitt liv. Han ble uttatt til juniorlandslaget og hadde 33 A-kamper for Brann. Denne kampen så han derimot ikke. På spørsmål om hvorfor han ikke hadde vært på Stadion, svarte han at i påsken pusset han alltid båten sin. Nå ble han sjikanert og parodiert i fanzinene hele sesongen. Brann hadde en elendig vårsesong og i siste kampen før sommerferien lå de under mot Start. Hele stadion begynte å synge "Styret må gå". Det ble innkalt til hastemøte i pausen, og Hallvard Thoresen fikk sparken. Trond Egil Soltvedt spilte for Rosenborg da de slo Brann i cupfinalen samme året.…

På generalforsamlingen i 2015 trakk Kjell Tennfjord som styreleder etter en og en halv time (!). Supporterne kom med benkeforslag mot de han ville ha i styret, gjerne etterfulgt med utbrudd som "Dra hem i skam" eller "Du har holdt oss for narr"

Frank Aarebrot la ikke fingrene imellom her heller:

«Brann leker at de er et idrettslag, men en moderne fotballklubb er ikke et idrettslag. Det sitter en gjeng med supportere og skal overkjøre juridisk og økonomifaglig og fotballfaglig ekspertise. Det er en øldrikkende rølpegjeng fra Fotballpuben som sitter der og skriker... Det ligner et sirkus...men Arnardo var aldri inne på tanken om å la apekattene få stemmerett i sirkuset.»

(Dagens Næringsliv- 13.03.2015)

På Marcus kan du lese Red Army og også se flere fotballbilder. Til slutt vil jeg vise at selv om konflikt og rivalisering er en del av idretten, fører det også til forbrødring og vennskap. På bildet fra 1924 er det annenhver nordmann og russer, arm i arm.