Som en obligatorisk del av barndommen ble den oppvoksende slekt i tidligere tider loset inn i skriftspråkets verden gjennom ABC-bøkene, via snirklete skrifttegn og bibelske bud og bønner. Samtidig ga de illustrerte ABC-bøkene en oppdragende innføring i visuell symbolbruk, synliggjort i en påfallende blanding av religiøse og zoologiske motiv. Ved Spesialsamlingene er det bevart noen få eksempler på eldre ABC-bøker, den eldste fra 1777.

Selv om det fortsatt utgis mer eller mindre pedagogiske moderne versjoner, har dagens ABC-bøker mistet sin status som et obligatorisk oppdragende redskap i skolen og hjemmet for dagens barn – den funksjonen er i dag overtatt av digitale verktøy og annen type pedagogikk.

ABC-bøker har en forhistorie helt tilbake til middelalderen, da under betegnelsen «fibler», brukt i religionsundervisning. En av de første trykte ABC-bøkene for barn var katekisme-ABCen «Luthers ABC», utgitt av Martin Luther i 1525, og den første illustrerte ABCen ble utgitt i Augsburg i 1534, med bilder av dyr og gjenstander. I Danmark-Norge ble ABC-bøker tatt i bruk i undervisning på tidlig 1600-tall, og den første norske utgaven ble utgitt i 1777 – 20 år etter at Knud Leem utga den første samiske ABC-boka.

Professor i tekstvitenskap, Dagrun Skjelbred, utga i år 2000 bibliografien «Norske ABC-bøker 1777-1997», inneholdende totalt 155 ABC-bøker, hvor av 22 av bøkene er tapt, det vil si de finnes ikke lenger ved noen bevaringsinstitusjoner i Norge. Og i utvalget av de eldste norske ABCene er det ofte bare bevart ett eller noen få eksemplarer av hver bok.

Grunnen til dette er at ABC-bøkene i første rekke var bruksbøker, de var vanligvis de første bøkene barn eide selv, og de ble ikke bare pent og pyntelig lest, men brukt og håndtert og preget av diverse marginalia – rabling, kladding, tegninger, søl, signaturer og blekkflekker. Min egen (svært så fordums) ABC er definitivt i denne kategorien, forvandlet til et fillete løsbladsystem, med «DETTE ER MIN BOK IKKE RØR!!» skrevet med vindskeive versaler over teksten på hver side i boka.

Den første norske ABC-boka fra 1777 finnes ikke ved Spesialsamlingene, det gjør derimot en dansk ABC fra samme år, utgitt av boktrykkeren Johan Rudolph Thiele. Boka er en blanding av katekisme-ABC og bilde-ABC; etter en innledning med de ti bud og flere bønner følger zoologiske illustrasjoner fra a til ø – apekatt til ørn - supplert med korte enkle rim. Formen og innholdet i Thieles ABC dannet mønster for svært mange av de norske utgivelsene utover på 1800-tallet. Blant annet ble boka regelrett plagiert av folkeopplysningsmannen og boktrykkeren Sivert Aarflot i Volda i 1815, og igjen av boktrykkeren Arnt Moe i Stavanger i 1853.

Også den eldste norske ABC-boka bevart ved Spesialsamlingene – utgitt av Peder Høeg i Kristiansand i 1804 – har tatt svært mye av innholdet sitt direkte fra Thieles bok. Det var ikke før nærmere midten av 1800-tallet at ABCene ble mer uensartede, blant annet gjennom at nye pedagogiske metoder ble trukket inn, og ikke minst gjennom at kvinnelige lærere utga ABC-bøker, som i «ABC til Brug ved den første Børneundervisning. Forfattet av en Børneopdragerinde i Tromsø», utgitt 1841. Et senere eksempel er «ABC for Skole og Hjem», utgitt i 1904 av «lærerindene» Henriette Austjord og Barbra Høst.

I 1880 utga Andreas Austlid og Vestmannalaget den første ABC-boka på nynorsk, innledet med et tidstypisk høgstemt forord: «Gud velsigne Boki, so ho kann verka fyre Bornom som ein varm og rein Ange fraa Skog og Dal og Fjell, fraa all hans friske Natur! Daa vilja dei faa hug til aa lesa. Det er Ynsket mitt, at ho kunde liksom lesa seg sjølv». I den neste utgaven av boka – utgitt i 1888 – har Austlid beholdt det samme forordet, men klokelig nok supplert med en mer pragmatisk og pedagogisk innledning – trolig fordi den nye utgaven var «Utgjevi med Statshjelp».

Hundre år etter Austlid utga to andre nynorskforfattere mindre høgstemte og mer pedagogisk-poetisk lekne ABC-bøker. Einar Økland, sammen med Tordis Fosse og Tove Bull ga ut «God Dag - ABC med lesebok» i 1988, og to år tidligere ga Olav H. Hauge ut den poetiske klassikeren «ABC», illustrert av Bodil Cappelen. Hauge leker med språket og ikke minst med ABC-sjangeren:

«Dette er ein Q, den brukar ikkje du. Men kast han ikkje vekk, du treng han i Quebec.»