Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket forvalter en stor samling med fysiske dokumenter. Iblant, hvis større mengder dokumenter må forflyttes og omprioriteres, er det godt å få god hjelp. Nylig måtte Spesialsamlingene foreta en forflytning og «opprensking» av de gamle avisene etter at arealet der de ble oppbevart skulle omdisponeres. Denne store oppgaven gjorde at Spesialsamlingens hjelpere internt fikk kjælenavnet «Avisgjengen».

Avisgjengen er tusenkunstnere. De tar alle utfordringer på strak arm, og sterke armer har de også, for sammenlagt har de båret mange tonn med aviser. De fleste avisene er innbundet årgang for årgang, og det blir en stor bok når man ser for seg det gjengse formatet på avisene før tabloidformatet ble gjeldende.

Bergens Stiftstidende og kråketær

I midten av mars ble hverdagen annerledes for de fleste av oss når den mørke skyggen av Covid-19 kom sigende inn over landet vårt. Avisgjengen ble avstengt fra å komme på jobb, og hjemmekontor som «sjauer» er ikke helt det samme. Smidige og tilpasningsdyktige som de er, Avisgjengen tok imot en ny utfordring, men nå i form av et digitalt dypdykk i deler av den gjenværende avissamlingen.

De flinke medlemmene av Avisgjengen fikk hver sin årgang av den gamle bergenske avisen Bergens Stiftstidende; som gjerne blir sett på som byens første «ordentlige» avis. Ved oppstart ble den utgitt to ganger i uken, og det aller første nummeret ble utgitt søndag 1. mars 1840 under redaktør Hans Holmboe og Albert Peter Sagen, sistnevnte sønn av Lyder Sagen. Dog, tekstene som ble signert med kun «A.» skal, underlig nok, være forfattet av Holmboe. Avisen ble gitt ut helt frem til 1855, men under forskjellig redaksjoner.

Avisgjengen fikk utdelt et skjema med gotiske bokstaver sammen med et «lykke til». Målet var å trekke ut metadata fra hvert nummer av Bergens Stiftstidende som vi senere vil importere til Marcus slik at man lettere kan søke seg frem til det nyttige innholdet. Koronahjemmekontor foran en skjerm med lesning av kråketær side opp og side ned er ingen lett oppgave.

Fangeopprør og reindrift

Aviser er en rik historisk kilde, og kan gi et verdifullt tidsbilde av en svunnen tid. Dessverre ser mange på den lysebrune bunten med aviser som «gammelt nytt», men sannheten er at det i mange tilfeller kun vil være avisen som bærer vitnesbyrd om tidligere tiders hendelser.

Allerede fra starten ser vi hvordan Bergens Stiftstidende favner alt fra lokal- til utenriksnyheter. Nummer for nummer får man oppdatert hvilke skip som ligger til kai i Bergen og hvilke som skal seile ut, i tillegg til rikholdige smånotiser med mange personnavn, og om fangeopprøret på Bergenhus festning, alt dette som gir oss et mer helhetlig bilde og en nyttig innsikt i livet i datidens Bergen. Man kan lese om alt fra den første opiumskrigen, om slaveri, at et aktuelt tema i samtiden var reindrift når vi ser at både reinsdyrkolonier på Hardangerfjellene og reindrift på Hardangervidden omtales. Vi kan lese om den iherdige innsamlingen av penger til 17.mai-fyrverkeriet, og skuffelsen over at de ikke fikk inn nok penger. Vi finner betraktninger rundt kjønnsrollene, og forferdelse over at fattigvesenet ikke yter tilstrekkelig overfor de trengende i omsorgsroller.

Avisene er verdifulle tidsvitner, og de er en viktig del av kulturarven som forvaltes av Spesialsamlingene. Vi er veldig glade for det Avisgjengen bidrar med, både i form av muskelkraft og digitale dykk ned i denne historiske kilden.