I en uke der vi har feiret samenes nasjonaldag, er det på sin plass å kaste et blikk tilbake i tid, til de visuelle fremstillingene i en av de tidligste og viktigste bøkene som skildret samer og Sápmi – «Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse» av Knud Leem, publisert i København i 1767.

Knud Leem ble født på Haram på Sunnmøre i 1697, og ble bare 18 år gammel ferdig teologisk kandidat fra Universitetet i København. Etter mange år som huslærer søkte han i 1723 om å bli misjonær for samemisjonen i Finnmark. I 1725 ble Leem sendt som misjonær til Porsanger og Laksefjord i Finnmark, og tre år senere ble han utnevnt til sogneprest i Alta. Etter totalt ti år i Finnmark flyttet Leem sørover til sogneprestembete i Avaldsnes på Karmøy.

Før avreisen til Finnmark insisterte Leem på å lære seg samisk, og under oppholdet i Finnmark holdt han prekener på samisk. I løpet av de ti årene i Finnmark samlet han en svært omfattende dokumentasjon av samisk språk, kultur og levesett. I 1752 ble Leem - som den første norske professor som virket i Norge - utnevnt som professor i samisk, og han ble samtidig leder av Seminarium Lapponicum i Trondheim, en stilling han hadde til sin død i 1774. Knud Leem utga en bok om samisk grammatikk i 1748, og i 1768 en stor samisk-dansk-latinsk ordbok, og ikke uten grunn er han i dag regnet som en av grunnleggerne av det samiske skriftspråk.

Leems viktigste utgivelse var likevel det topografiske og etnografiske hovedverket «Beskrivelse over Finmarkens Lapper» fra 1767. I den rikt illustrerte boka – 100 kobberstikk – skildrer Leem gjennom 23 kapitler liv og levesett blant samtidens samer: fiske- og jakttradisjoner, klesdrakter, mattradisjoner, reindrift, giftemål, redskaper, bygninger, lavvoer, sjamanisme og folketro, mm. I tillegg til Leems tekster på dansk og latin ble boka supplert med naturvitenskapelige kommentarer ved biskop Johan Ernst Gunnerus, og en religionsvitenskapelig del av Erich Johan Jessen-Schardeböll.

«Beskrivelse over Finmarkens Lapper» er basert på Leems egne feltstudier blant samene i Finnmark, og gjort med større innlevelse, respekt og førstehåndskunnskap enn i tidligere skildringer av samene – bl.a. Olaus Magnus «Historia de gentibus septentrionalibus» (De nordiske folkenes historie) fra 1555; og i «Lapponia» av Johannes Schefferus fra 1673 – den sistnevnte kun basert på innsendte rapporter.

Som etnografisk kildeskrift er Leems bok uvurderlig, ikke minst på grunn av de 100 kobberstikkene som gir boka en likeså uvurderlig og fascinerende visuell merverdi. Kobberstikkene ble gravert av den danske kunstneren Odvardt Helmoldt von Lode, med Leems egne tegninger som forelegg.

Kobberstikkene viser Leems systematiske og nærmest encyklopediske tilnærming til dokumentasjon av samene. Mange aspekter ved samisk liv og kultur blir synliggjort – bl.a. jakt, fiske, reindrift, klær, samling rundt bålet, konstruksjon av bygninger, og hvordan familiene sover i teltene. De visuelle kodene i Leems bilder er beslektet med miniatyr-illustrasjoner fra middelalderske håndskrifter, med motivene saklig og nesten stilisert fremstilt, ofte sett fra fugleperspektiv og med mangel på dybdeperspektiv, og med en særpreget bruk av naturfenomener som dekorative elementer i bildene – tett snøvær, stjernehimmel, soloppgang, måneskinn, og bruken av nordlyset som et skimrende bakteppe.