«Alle stipendiater og postdoktorer får uavhengig av finansieringskilde åremålsperioden forlenget med en måned fra 12.mars 2020. På det nåværende tidspunkt er det ikke grunnlag for å øke den totale rammen avsatt til stipendiater og postdoktorer, og kostnader knyttet til forlengelsen skal dekkes av enhet.»

Slik lød teksten i UiB-ledelsens mars-utsendelse om koronatiltak. En måneds utsettelse til alle skulle skape arbeidsro for stipendiater og postdoktorer i en ellers temmelig usikker tilværelse under nedstegningen av Norge.

I Forskerforbundet mener de at UiB-ledelsens lovnad ikke var fullt så enkel som teksten lyder. Regningen skal betales av fakultetene, og da har pipen fått en annen lyd.

— Flere av våre stipendiatmedlemmer forteller at det nå er kommet en rekke betingelser for at forlengelsen skal innfris. De må søke med en begrunnelse som ikke er deres feil, og forklare hvorfor dette fører til at de må ha utsettelse, forteller Steinar Vagstad som er leder av Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen.

Mange trenger mer

Doktorgradsstipendiat Siren Elise Wilhelmsen er en av dem som sier manglende løsninger har skapt usikkerhet.

— Dette er fine ord, og høres flott ut. Men realiteten ser ut til å bli at en utsettelse på grunn av koronapandemien må begrunnes og søkes om på samme måte som en ordinær utsettelse, sier Wilhelmsen. Hun er tilknyttet Institutt for design, har tre barn og virkelig fått føle hvordan koronatiltakene har tvunget doktorgradsarbeidet til side.

— Hjemmekontorlivet fungerer ikke med små barn. Det som er forberedt kanskje over et halvt år, går plutselig fløyten. Hva gjør vi da? Jeg tror mange trenger langt mer enn én måneds utsettelse når det tapte skal tas igjen, sier Wilhelmsen.

Hun forklarer at i praksis har stengingen av byggene i seg selv handlet om to hele måneder.

— Flere er avhengige av studioer, verksteder og laboratorier for å få arbeidet gjort. For mange vil tapt arbeidstid strekke seg langt utover det, da feltturer, arrangementer og kurs planlagt i lang tid, plutselig ikke kommer til å finne sted, sier Wilhelmsen.

Hun nevner i tillegg restriksjoner og komplikasjoner som fremdeles er til stede: Begrensede reisemuligheter, avlyste arrangementer, stengte institusjoner og begrenset offentlig transport.

— Derfor er spørsmålet om forlengelse noe som opptar mange, og det ville vært en lettelse for de aller fleste om man i det minste hadde hatt en måned som felles utgangspunkt, for så å søke på individnivå om det som strekker seg utover dette, sier Wilhelmsen.

Mange betingelser

Steinar Vagstad har gått inn i noen av sakene, og hevder det er stor avstand mellom hva universitetsledelsen har lovet og hva som blir virkelighet når fakultetene og det enkelte institutt skal betale regningen innenfor eksisterende budsjett.

— For oss fremstår kommunikasjon og praksis veldig ulik. Det kan jo ikke være slik at universitetsledelsens lovnader blir regnet mer som en meningsytring, og fakultetene lar være å følge opp det som er lovet, eller har veldig ulik praksis, sier Steinar Vagstad.

Byråkratiske irrganger

Etter det Khrono kjenner til har enkelte fakultet ved UiB gjennomført utsettelsen for alle de aktuelle stipendiatene og postdoktorene. Mens andre fakulteter krever individuelle vurderinger og begrunnelse for utsettelsesbehovet.

Utsettelsestiltaket har også vært tema i forhandlingsutvalget ved UiB. I et møtereferat fra den 27. mai har UiB-ledelsen presisert at utsettelsessøknader ikke trenger begrunnelse. UiB-ledelsen er referert på følgende:

«Forskerforbundet ønsker at forlengelse av stipendiatene den første måneden skal kommuniseres bedre ut. Terskelen skal være lav for å få gjennomslag, og det skal være unødvendig å gi begrunnelse for behovet. Arbeidsgiver har overlatt dette til fakultetene, og mener de har vært tydelige nok.»

— Vi er ikke opptatt av hvilke byråkratiske irrganger en slik utsettelse må gjennom. Det er sikkert regler for slikt, men når UiB-ledelsen har lovet stipendiatene utsettelse og det skulle vise seg at mange ikke får, har de et forklaringsproblem, sier Steinar Vagstad.

Noen har ikke behov

Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm understreker at UiBs lovnad handlet om én måneds utsettelse for doktorgradsstipendiater med behov for forlengelse.

— Så er det klart at noen grupper ikke har behov for dette. Det kan eksempelvis handle om de som nylig har levert før koronatiltakene trådte i kraft. Terskelen skal være lav for å få gjennomslag for de som har behov for forlengelse og ledere skal vise smidighet i vurderingene, slik at stipendiatene får forutsigbarhet i sin arbeidssituasjon, sier Bernstrøm.

— Forstår du at noen opplever det som en kontrast mellom hva som ble kommunisert først og at de må grunngi behovet likevel?

— Beslutningen om forlengelse ligger hos fakultetene. Og så vidt jeg kjenner til har ingen fått avslag hittil. På den andre side finnes det flere offentlige støtteordninger som kan avhjelpe i denne situasjonen for noen. Da er det viktig at det ikke blir dobbel kompensasjon, sier Kjell Bernstrøm.

Han mener derfor det er logikk i at fakultetene ber om skriftlige tilbakemeldinger.

— Vi har beregnet at dersom alle får én måneds utsettelse ville det kostet UiB 50 millioner kroner. Det er store kostnader. Derfor er det viktig at de som kan dekke seg inn gjennom andre ordninger ikke også får kompensasjon fra oss, sier Bernstrøm.