Studenter sitter bare ett år i universitetsstyret. Det betyr at det er tid for valgkamp, selv i en tid der studentene ikke er på campus.

I styret skal det sitte en kvinnelig og en mannlig student. Valget er digitalt og starter 23. april. I år har det meldt seg seks studenter, tre av hvert kjønn. Det betyr at de som ikke får fast plass, kommer på varalisten. Som i fjor er det noen av studentene som har valgt å stille til valg i par. Men valget er individuelt, så selv om de har felles valgplattform, er det ikke sikkert begge kommer inn i styret.

To lektorstudenter

Anni Karin Rambek og Erlend Søbye Grønvold stiller sammen. De er begge studenter på fjerdeåret på integrert lektorutdanning med master i fransk.

(På Høyden gjør oppmerksom på at intervjuene med kandidatene har skjedd på epost)

— Etter snart fire år på et studieprogram med både store og små emner, fem praksisperioder og utveksling, ser vi frem mot et år vi kan vie til forskning på de fagområdene som interesserer oss mest, ettersom vi studieåret 2020/21 skal skrive hver vår masteroppgave. Ved siden av masteroppgaven ønsker vi å være med å dytte UiB i riktig retning slik at UiB blir en enda bedre institusjon for forskning og høyere utdannning ved sitte rundt universitetsstyrets bord. Gjennom studietida vår har vi gjort en innsats på flere ulike nivå for å gjøre UiB til en enda bedre institusjon for utdanning og forskning. Anni har vært engasjert i fadderstyret på HF og sørget for å gi fakultets nye studenter en varm velkomst til livet som student ved UiB. I tillegg har hun vært engasjert i fagutvalg, studentutvalg og fakultetsstyret på HF, der særlig arbeid for bedre faglig-sosiale aktiviteter har vært en prioritet. Erlend satt i universitetsstyret 2018/19, og har også erfaring fra internasjonal komité og fagrådet i Norsk studentorganisasjon. I 2020 er han studentrepresentant i KIF-komiteen og jobber spesielt mye med kjønnsbalanse, likestilling og mangfold. Vi mener disse erfaringene gjør oss velegnet til å være studentenes stemme i universitetsstyret!

— Hvorfor stiller dere til valg?

— Det neste studieåret er et svært viktig år for UiB, ettersom det er det siste året til sittende styre og rektorat. UiBs strategi, som Erlend var med på å revidere i 2018 og 2019, har mange ambisiøse mål som skal nås innen 2022.

Tre mål vi kan nevne er at minst 40 prosent UiBs studenter skal ha et utvekslingsopphold som en del av graden sin, at digitale ferdigheter og digital danning skal integreres i alle UiBs studier, og at UiB skal bli ledende i landet på lektorutdanning. Med kunnskapene, erfaringene og engasjementet vi har med oss både fra studiene, inkludert utveksling, og et bredt spekter av studentorganisasjoner, mener vi at vi vil ha mye å bidra med i diskusjonene når det øverste organet ved UiB skal beslutte hvordan målene i strategien skal nås.

— Nevn de tre viktigste sakene deres?

Vi stiller til valg med tre kjernesaker som vi er spesielt opptatt av: Større bevissthet om høy kvalitet i undervisning og forskning, styrke studentenes psykiske helse og øke bruken av faglig relevant praksis.

For det første mener vi at større bevissthet om hva som er høy kvalitet i undervisning og forskning, både hos studenter og ansatte, vil være helt essensielt i tiden som kommer. Spesielt digital formidling må det jobbes mye med for at UiB skal nå sitt mål om å være ledende. Som framtidige lærere er vi kanskje spesielt opptatt av hvordan vi lærer best, og hvordan undervisningen kan tilrettelegges slik at hver enkelt student når sitt ytterste potensial. Det krever en bevissthet knyttet til høy kvalitet i undervisnings- og vurderingsformer som vi mener at vi ikke har i dag, og denne vil vi kjempe for å sette på agendaen.

Vi mener også at det bør forventes at alle UiB-studenter har forståelse for hva som kjennetegner høykvalitets forskning. Dette kan vi for eksempel oppnå ved at forskningsmiljøene snakker mer om hvordan forskningen blir publisert i høyt anerkjente kanaler.

Vår andre kjernesak er studentenes psykiske helse. Inkludering i studiemiljøet fra første dag, tilrettelegging for studentorganisasjoner og faglig-sosiale fellesskap og møteplasser for studenter og ansatte mener vi er viktig å prioritere for å bedre studentenes psykiske helse. Vi er spesielt opptatte av å motarbeide ensomhet blant studenter. Dette krever både gode pedagogiske opplegg slik at studentene blir trygge på seg selv og hverandre, men også attraktive læringsarealer som dekker studentenes behov. Det neste året er vi spesielt spent på å se resultatene av mentorordningene på samtlige fakulteter, og vi håper at alle nye studenter får en enda bedre velkomst til hverdagen som UiB-student.

Vår tredje kjernesak er økt bruk av faglig relevant praksis. Dette er noe vi er så heldige å ha på vårt eget studieprogram, og vi kjenner godt til flere av utfordringene i samspillet mellom fagmiljø og praksispartnere. Det å se arbeidslivsrelevansen av kompetansen i eget fag er noe vi ønsker at alle studenter får oppleve. Flere former for faglig relevant praksis finnes ved UiB i dag, og vi er opptatt av å øke omfanget slik at flere studenter får prøve ut dette. Samtidig er vi veldig opptatte av at kvaliteten ivaretas, slik at studentene får det læringsutbyttet de har krav på!

— Hvordan er det å drive valgkamp i koronatiden?

— Først vil vi si at vi synes det er synd at vi ikke får anledning til å møte studentene på stand. Vi er tilgjengelige på digitale flater, men vi savner virkelig å kunne stå i vrimlearealet på fakultetene og snakke om sakene vi brenner for! Det å være langt fra medstudenter har vist seg å være en større påkjenning enn forventet, og energinivået er ikke helt det samme. Heldigvis vet vi at denne situasjonen en dag vil være over, og da skal vi sette ekstra pris på det faglig-sosiale fellesskapet vi får være en del av, og jobbe hardt for at alle UiBs studenter får den samme opplevelsen.

— Hva blir de viktigste sakene for UiB det nærmeste året?

— UiBs strategi er som nevnt svært viktig, og flere handlingsplaner skal opp i året som kommer. Her vil det være avgjørende å få inn gode tiltak som gjør at strategiens ambisiøse mål faktisk oppnås. I tillegg har det blitt varslet at arealplanen til UiB skal opp. Her vi spesielt opptatt av at det planlegges for gode studentarealer, spesielt for læring, men også for studentorganisasjoner. I over ti år har det blitt jobbet med å sette opp et nytt studentorganisasjonshus (kjent som studentvillaen ved Kvarteret), men dette arbeidet er fortsatt ikke i mål. Det er avgjørende at dette fastsettes i løpet av det neste året.

Alle konsekvensene etter den fysiske nedstengingen av UiB er det for tidlig å si noe om, men etter over fire uker med heldigital drift er det mye vi kan dra lærdom av. Vi lover å kjempe for disse sakene, og ikke minst er vi opptatte av å være tilgjengelige for studenter og ansatte - for alle må med om vi skal få UiB til å bli den beste utgaven av seg selv!

Molekylærbiolog

Stian Torset er 24 år og masterstudent i molekylærbiologi.

— Hvorfor stiller du til valg?

— Jeg stiller til valg fordi jeg har en unik blanding av erfaring somjeg tror gjør at jeg er bra egnet til å oppnå målene mine iUniversitetsstyret

— Nevn de tre viktigste sakene dine?

— Utmerkelse i Utdanning, Bærekraft på Banen, og Kos på Kampus.

— Hvordan er det å drive med valgkamp i koronatiden?

— Det er en spesiell utfordring. En lurer alltid på hva som er den beste måten å nå folk på, og hvordan en når ut til så mange som mulig.

— Hva blir de viktigste sakene for UiB det nærmeste året?

— Det første tror jeg blir å fortsette og bruke samt utbedre den digitale undervisningskapasiteten som har blitt bygget opp som respons til COVID19 tiltakene. Dette samme gjelder formative vurderingsmetoder(mappevurderinger) og at vi ikke bare forkaster den erfaringen universitet har bygget opp nå for å gå tilbake til de vurderings- og undervisningsmetodene vi hadde før.

En nykommer og en rutinert

Gard Aasmund Skulstad Johanson sitter i styret nå. Han stiller til valg sammen med Cora Jensen.

— Vi studerer juss (Cora) og medisin (Gard). Vi stiller til universitetsstyret for første gang sammen og kombinerer Gards erfaring i universitetsstyret med Coras erfaringer som bærekraftspilot og aktiv på jussen. Med denne erfaringen vil vi kunne komme i gang fra dag én og sikre at studentene ved UiB får sin stemme hørt i universitetsstyret.

— Hvorfor stiller dere til valg?

— Vi stiller til valg for å sikre at UiB er en god institusjon for alle studenter, da er det viktig at de gjennomslagene studentene har fått de siste årene ikke går til spille. Nå går hele universitetsstyret inn i sitt siste år og det samme gjelder det sittende rektoratet. Derfor er det viktig at vi ikke mister fokus og at vi jobber med å dra saker i havn. Særlig gjelder dette klimasatsingen ved UiB, som vi vil satse på i styret.

— Nevn de tre viktigste sakene deres?

— Våre tre hovedsaker er i år:

Les også:

Slik skal de løse årets studentvalg

1. Mer ambisiøs klimasatsing ved UiB

Vi vil jobbe for at klimastrategien følges tett opp og at klimasatsingen kommer inn i alle UiBs handlingsplaner. I tillegg til dette vil vi se på hvordan eksisterende kompetanse ved UiB kan samarbeide om klimasaken, blant annet gjennom å fortsette satsingen på et plastforskingsnettverk ved UiB.

2. Mer bruk av variert vurdering

Universitetsstyret vedtok i fjor endringer i regelverket som åpner for mer variert vurdering. Nå vil vi følge opp dette ved å kreve at de nye vurderingsvariantene faktisk tas i bruk samtidig som vi vil jobbe for at denne satsingen tas inn i universitetsbudsjettet.

3. Bedre og flere studentarbeidsplasser, grupperom og lesesaler

I den kommende tiden skal UiBs arealplaner opp til behandling i styret. Da vil vi jobbe for at studentarbeidsplasser settes i fokus. Her vil vi også høste erfaring fra arbeid med denne typen arbeidplasser ved UiBs nye helseklynge, der de pedagogiske miljøene ved UiB var tungt inne i utformingen av arbeidsplassene. I tillegg til dette vil vi løfte frem statusrapporten for studentarbeidsplasser som ble utviklet av studieavdelingen til å finne ut hvor oppussingen trengs først. For at vi skal kunne utbedre arbeidsplassene til studentene er det viktig at UiB eier sine egne bygg, vi vil derfor jobbe i mot at UiB mister sine bygg til statsbygg, slik regjeringen foreslår.

— Hvordan er det å drive valgkamp i koronatiden?

— Det er selvfølgelig annerledes. Vi må bruke mer tid på internett og møtepunktene med studentene på stand har vi ikke lenger. Men vi har troen på at dette går bra og vi har mye fokus på internett der vi blant annet legger ut videoer og saker på vår facebookside. I tillegg til dette mener vi at koronakrisen gir oss en god mulighet til å lære om hvordan vi best digitaliserer undervisningen. Derfor vil vi be om en sak om dette i universitetsstyret nå i høst.

— Hva blir de viktigste sakene for UiB det nærmeste året?

— Det er helt klart klimasaken som blir viktigst i tiden fremover. UiB må satse enda mer på klimaforskning og vi vil jobbe for at UiB fortsetter å være en ledende institusjon innen dette i Norge og at vi tar plass på den internasjonale scenen.

I tillegg til dette er det viktig at universitetet beholder sin autonomi og at vi sikrer at akademia har sin frihet. I det kommende året er stortingsmelding om styring i høyere utdanning (styringsmeldingen) og områdegjennomgangssaken viktige saker som Gard har jobbet mye med dette året og som vi vil holde tak i i styret. At UiB fortsatt er uavhengig og har god autonomi er en viktig forutsetning for at vi kan jobbe for en god studiehverdag.

Vil ikke pendle fra Storbritannia

Lise Carlsen er 24 år og sitter i universitetsstyret for inneværende periode.

— Jeg er en masterstudent i juss som tidlig forvillet seg inn i studentpolitikken fordi jeg ble engasjert i tiltak og kampanjer for å få ned karakterpresset på studiet. Gjennom dette engasjementet fikk jeg lære stadig mer om hva studentene var opptatt av og slet med, og hvilke verktøy et fakultet har (og ikke har) for å bedre læringsmiljøet. Det ble en snøball som rullet fra Forskningsutvalget til Studieutvalget til Fakultetsstyret, og stilte jeg til slutt til valg til Universitetsstyret. Å sitte i universitetsstyret har vært en nerdegave som aldri har sluttet å gi. Jeg følte meg spesielt heldig da forslaget til universitets- og høyskoleloven ble sluppet, med forslag til ny valgordning og ny måte å styre universitetene i Norge på. Når man har sett på nært hold hvordan dagens lov fungerer i praksis, er det ekstra engasjerende å delta i debatten om universitetenes organisering og styring som henger tett sammen med universitetenes autonomi og akademiske frihet. Dette kan nok oppfattes som tørt for mange, men handler egentlig om store og viktige spørsmål som at politikere ikke bør tilegne seg for mye makt over hva som skal forskes på og hva det skal undervises i. What a time to belive.

— Hvorfor stiller du til valg?

— Man trenger tre kvinnelige og tre mannlige representanter for at valgetskal være gyldig. Jeg har dessverre ikke anledning til å bli gjenvalgt, ettersom jeg skal på utveksling. Dette året har jeg tatt til orde for at forskere må reise mindre med fly, og jeg selv ikke flydd en eneste gang i kraft av vervet. Det ville blitt vanskelig å rettferdiggjøre at jeg skal pendle mellom Bergen og Storbritannia for å ha vervet ett år til. Men siden jeg er opptatt av studentdemokratiet, bruker jeg valget til å synliggjøre vervet og å minne folk på å stemme (ikke på meg denne gangen!).

— Nevn de tre viktigste sakene dine?

— Mine tre viktigste saker har helt siden jeg startet med studentpolitikk i JSU vært: psykisk helse, bedre og raskere sensur samt bedre digitalundervisning og formidling.

Jeg håper de kandidatene som faktisk deltar i valgkampen kommer til å løfte frem disse sakene!

— Hvordan er det å drive valgkamp i koronatiden?

— Jeg driver ikke med valgkamp, så jeg har ikke konkrete erfaringer fra i år. Men på generelt grunnlag blir det alltid lagt ned stor innsats i valguken for å gjøre studentdemokratiet mer synlig. Listene og kandidatene bruker mye tid og energi på å stå på stand og rekruttere folk til å stemme. Jeg, Andreas og våre venner stekte mellom 30-40 liter vaffelrøre i fjor for å komme i snakk med studenter. Jeg håper studentene ser viktigheten av å stemme også i år, selv om de ikke blir bestukket med bakverk og godteri.

— Hva blir de viktigste sakene for UiB det nærmeste året?

— Mine tre hjertesaker psykisk helse, sensur og digital undervisning og formidling blir nok bare viktigere under og etter koronakrisen. Heldigvis har jeg noen måneder igjen til å jobbe med dette. Og så føler jeg meg trygg på at den som tar over stafettpinnen er rustet til å jobbe videre med ettervirkningene av krisen. Forhåpentligvis vil det komme noe positivt ut av dette også, nemlig at stemningen for videoforelesninger og digital undervisning vil endre seg. Da gjelder det å smi mens jernet er varmt.