Akkurat da koronakrisen traff hadde Bjerknessenteret avtalt å få Stortingets Utdannings- og forskningskomitè på besøk. Målet med besøket var å presentere alt senteret jobber med, men også å få komiteen til å forstå hvor viktig den årlige bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet (KD) til senteret er. Senteret har siden 2010 hatt en årlig støtte som har økt fra 20 millioner kroner til cirka 33 millioner kroner. I 2021 går den bevilgningen ut.

— Bevilgningen gjør oss i stand til å å ha en vitenskapelig- og administrativ ledelse, drive utstrakt kommunikasjonsvirksomhet, organisere forskningsgrupper på tvers av fire veldig ulike institusjoner, finansiere strategiske prosjekt hvor vi utforsker sentrale problemstillinger og utvikler nye forskningsfelt. Ha stor vekt på forskerutdanning, og ha et internasjonalt gjesteforskerprogram. Kort sagt, alt det som trengs for å drive et senter i verdensklasse, sier direktør Tore Furevik, og legger til:

— Det er derfor helt avgjørende for oss at finansieringen blir videreført,

Vil komme med forslag i vinter

Furevik var med på forrige styremøte hos Universitetet i Bergen der han fortalte at de jobber med å få på plass en viderefinansering. Der sa han at de forholder seg til en frist i november med å komme med budsjettinnspill til departementet.

— Vi har i vært i dialog med Hordalandsbenken, Stortingets energi- og miljøkomité, og en rekke nøkkelpolitikere på Stortinget. Vi forklarer hvorfor det er viktig for Norge og verden at satsingen på kompetansesenteret blir videreført. Spesielt med tanke på omstillingen vi står ovenfor med klima. Tematikken vi jobber med er ikke mindre aktuell enn for 12 år siden da vi fikk den første bevilgningen, forteller direktøren.

Uten finansiering av virksomheten er det vanskelig å se at dette unike tverrfaglige forskningssamarbeidet kan fortsette.

Tore Furevik, direktør for Bjerknessenteret

Så langt har de fått signaler om at politikerne ønsker å støtte senteret videre, men det gjenstår altså å få det bekreftet i form av en videreføring av dagens bevilgning.

— Dersom støtten fra KD skulle opphøre, må vi kraftig nedskalere og det er stor fare for at senteret forvitrer og mister sin synlighet. Vi ønsker å være et nasjonalt og internasjonalt synlig fyrtårn for klimaforskning, men uten finansiering av virksomheten er det vanskelig å se at dette unike tverrfaglige forskningssamarbeidet kan fortsette.

I 2017 ble de evaluert av Forskingsrådet på bestilling fra KD. I evalueringen anbefales det at finansieringen fra departementet fortsetter.

«Rapporten vektlegger betydningen av SKD-bevilgningen fra KD og mener denne finansieringen er det limet som binder senteret sammen. Uten en slik sentral kjernebevilgning vil senteret trolig ikke være bærekraftig på lengre sikt.» heter det i rapporten.

— For oss så var det en veldig god evaluering. Den er klar på at investeringen fra regjeringen har vært klok, og at den også vil være viktig for senterets videre eksistens, sier Furevik.

Bjerknessenteret har vokst enormt

Bjerknessenteret feirer 20 år som senter i 2020. I perioden 2003-2012 var det et senter for fremragende forskning (SFF) med støtte fra Forskningsrådet. For at det ikke skulle bli satt en presedens med at SFF får videreført pengestøtten, og også for å skille de to store prosjektene ble Senteret for klimadynamikk (SKD) opprettet i 2010 ved Bjerknessenteret. Siden den tid har SKD hatt et årlig tilskudd fra KD.

I 2019 hadde Bjerknessenteret en omsetning på 245 millioner kroner. 120 millioner kommer inn fra Forskningsrådet og 60 millioner kroner fra EU-prosjekter som ERC og EU Horsiont 2020. Dette gjør klimaforskningssenteret til et av de største i Europa. Og de som bedriver forskning oppfordres til å delta i samfunnsdebatten. Derfor ser man ofte forskere fra Bjerknessenteret i media. Senteret har deltatt på en rekke klimatoppmøter, og hadde det ikke vært for krona ville de også vært på plass på det planlagte klimatoppmøtet i Glasgow i november som nå er utsatt.

LES OGSÅ

Professoren fryktet at forskerkarrieren var over da han fylte 70 år. Nå forsker han for næringslivet.

— Vi prøver å være ganske aktive og offensive i å trekke inn yngre forskere i formidlingsaktiviteter. Derfor har vi de med til Arendalsuken, inn mot samarbeid med en rekke skoler, og prøver å fremme de inn mot media. De oppfordres til å skrive kronikker og debattinnlegg og på den måten bygger de seg opp en profil.

Alle forskere ved senteret er ansatt hos en av de fire partnerne til senteret, Universitetet i Bergen, NORCE, Havforskningsinstituttet eller Nansensenteret.

— Hos oss legges det mye vekt på forskerutdanning. Vi hadde 13 disputaser i fjor og ser ut til å få minst mange i år. Vi ønsker å være en magnet for de gode hodene, slår direktøren fast.