Universitetene opererer med en øvre aldersgrense på 70 år. Rolf Kristian Berge er 72 og fortsatt aktiv. Lønnen kommer fra Nav, men som professor emeritus har han fått lov å jobbe videre på prosjekter sammen med næringslivet. Dermed drar han inn både aktivitet og penger til UiB, selv om han ifølge regelverket skulle vært pensjonist.

— Må universitetene sette en grense på 70 år? Kan ikke de som vil jobbe videre få lov til å fortsette? Det er en diskusjon jeg mener er verdt å ta, sier Berge.

Hos næringslivet har han i hvert fall fått napp. Han jobber med to prosjekter og er i oppstartfasen med enda et forskingsprosjekt sammen med Rimfrost. De har fått tildelt 4,5 millioner kroner fra Forskningsrådet og spytter inn like mye selv i egenandel.

—Det er synd at man blir tvunget til å gå av når man blir 70 år. For oss er det helt topp å kunne bruke kunnskapen og nettverket til Rolf, sier Inge Bruheim, forskningssjef for Rimfrost.

Mange forsker videre

Mens Berge egentlig er for gammel for universitetene er han ikke for gammel for Forskningsrådet.

De siste årene har de delt ut en rekke midler til forskningsprosjekter der prosjektlederen er 70 år eller eldre. På Høyden har fått en oversikt fra Forskningsrådet som viser at de støtter 28 forskningsprosjekter der prosjektlederen er 70 år eller blir det i løpet av 2020. 20 av disse har tilknytning til universitetene.

LES OGSÅ

Her kurses forskerne til å bli litt mer rockestjerner

Det er derimot mulig å søke om støtte som ikke er markert som et forskningsprosjekt, men annen prosjektstøtte, som Berge har gjort med et annet prosjekt han jobber med. Dermed kan det være langt flere 70-åringer som forsker videre.

— Det som trigger meg er når jeg i labben og har en idé som jeg vil teste og får resultater, da er det«YES!», sier han og knytter neven.

— Dette har vært livet mitt i 40 år så jeg tror jeg har en teft på det. Da er det også kjekt å oppdage at næringslivet ser at den gamle mannen fortsatt kan levere, fortsetter han.

Spurte rektor selv

Før han ble 70 fryktet Berge at det kom til å bli en brå slutt på karrieren ved UiB. Da universitetet hadde sin årlige feiring for jubilanter ved arbeidsplassen var han en av dem som ble invitert etter 40 år ved UiB.

— Da ble jeg tilfeldigvis sittende ved siden av rektor. Da sa jeg til han at jeg hadde to svære prosjekter gående og dette nye med Rimfrost. Kan jeg få lov å fullføre det, spurte jeg.

Det fikk han lov til. Riktignok uten å få betalt av UiB, men som professor emeritus. Han har også fått velsignelse fra klinisk insitutt 2.

— Jeg bruker infrastrukturen til instituttet så da må jeg være sikker på at det går greit. De skal ha honnør for at de har vært til hjelp. Jeg har også funnet en liten plass i laboriatoriet som jeg kan bruke som kontor, sier 72-åringen med et smil.

Skal forske på krill

Når næringslivet får støtte fra forskningsrådet til slike prosjekter må de også inn med en like stor egenandel. Da forventer de også resultater for investeringen sin i akademikere.

— Det blir slik når vi legger igjen egne penger i slike prosjekter, men vi har jobbet med Rolf før og vet hva vi får, og det er en enorm innsats og en som holder løftene sine, sier Bruheim og ser over bordet mot Berge.

— Som han sier så tror jeg det er viktig vi forskere leverer når vi inngår en kontrakt med næringslivet. Det nytter ikke å levere svære flotte floskler, man må komme med resultater. For å få det til er det viktig å ha en god stab rundt seg og det må jeg si at jeg har hatt her på institutt K2, svarer Berge.

Rimfrost en tre av selskaper i Norge som har lisens til å forske etter krill i antarktisk området. De har utviklet en ny teknologi for prosessere krill. Berge kommer inn i et prosjekt for å finne ut hvordan deler av innholdet i krill virker på mennesker. Tanken er å lage helsekostprodukter ut av det.

— Vi skal begynne med se på dyreforsøk og undersøke hva som skjer når rotter og mus får det i seg, forteller han.

Det er innenfor det han har jobbet for med i hele sin tid ved UiB. I Norge var han tidlig ute med å forske på fiskeolje og se hvorfor det er sunt.

— Jeg vet at universiteter har en strategi om å samarbeide med næringslivet, så slike tiltak som dette må være perfekt. Jeg oppfordrer flere til å gjøre det samme, sier forskeren

Intervjuet ble gjort før korona stengte ned lokalene, men Berge forklarer at de fikk dispensasjon til å fortsette dyreforsøkene slik at han kan jobbe videre med resultatene på hjemmekontoret.