Ledelsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, her ved dekan Helge Dahle, svarer Anya Helen Bagge og Marie Hegge om opptakskrav til realfagsstudier.

Matematikkrav: Realister skal beherske matematikk

Vi kan ikke «lure» de som ønsker å studere realfag ved vårt fakultet til å tro at de ikke trenger solid matematikkbakgrunn, skriver Helge Dahle og Harald Walderhaug.

Publisert

Anya Helen Bagge og Marie Hegge tar til orde for å fjerne kravet til full matematikk- fordypning (R2) for opptak til studieprogrammene i Informatikk, som de mener er «feilslåtte opptakskrav». De skriver mye fornuftig om behov for breddekompetanse. De fleste er nok enige i at skal vi løse mange av de store samfunnsutfordringene kreves tverrfaglighet og ulike kompetanser, langt ut over det å være god i matematikk. Vi er også enige med Bagge og Hegge i at fag som logikk, filosofi psykologi og språk gir viktig innsikt når fremtidens komplekse IKT utfordringer skal løses.

Samtidig er det slik at jobber en med problemer som krever matematikkunnskaper, må en også kunne og forstå matematikk.

Alle som starter på høyere utdanning etter videregående skole (VGS) i Norge søker seg inn til ønsket studieprogram gjennom Samordna opptak. Det er to faktorer som regulerer opptaket: Det ene er kapasitet på studieprogrammet en søker seg inn på, noe som fører til karaktergrenser på populære program. Det andre er formelle krav til spesifikke fagkombinasjoner fra VGS som kommer i tillegg til generell studiekompetanse.

Nasjonalt har det lenge vært krav om full matematikkfordypning (R2) for alle ingeniørstudier. Alle våre realfagsutdanninger har også lenge hatt et tilleggskrav til matematikk fra vidergående skole, men da i en mildere form enn ingeniørutdanningene (R1 eller S1+S2). Fra og med opptaket i 2018 ble imidlertid matematikkravet for realfagsutdanningene skjerpet til å ligge på linje med ingeniørutdanning.

R2-kravet er blant annet begrunnet i at all erfaring tilsier at en stor andel av dem som forsøker seg på matematikktunge studieprogram ikke lykkes uten full matematikkfordypning fra VGS – det betyr ikke at R2-kravet i seg selv er en garanti for suksess.

Når R2-kravet ble innført for to år siden for studieprogram ved MN, ble det gjort som en forsøksordning for fem år. Innføringen av R2-kravet var også nasjonalt koordinert med våre søsterfakultet i Oslo og Tromsø. Det ble innført etter sterkt ønske fra mange fagmiljø.

Kravet ble innført ut i fra en faglig begrunnelse om at også «myke» realfag i større grad er blitt matematikkbaserte. Et annet argument har vært et ønske om å bidra til å øke antallet elever i VGS som tar full matematikkfordypning. De siste årene har dette tallet ligget stabilt på i underkant av 7000 elever per år.

Fakultetet ønsker flere «superstudenter» som er opptatt av realfag.

Helge Dahle og Harald Walderhaug

Har så kravet vært feilslått? Det er all grunn til å diskutere dette. Vi ser ingen signifikant økning i tallet på elever som fullfører VGS med full matematikkfordypning. På flere studieprogram ser vi at karakterkravet for å bli tatt opp har gått ned, og er blitt erstattet av et formelt R2-krav. Vi har også sett et tydelig fall i søkertallene til sentrale program ved fakultetet.

Etter dialog med fagmiljøene og tillatelse fra departementet, har vi derfor reversert kravet for opptak til studieprogrammene i biologi og geologi.

Institutt for informatikk tilbyr i dag fem ulike bachelorprogram med ulik fokus og ulik vektlegging av teoretiske/matematiske aspekter. Vi tror det vil være feil å fjerne R2-kravet fra alle disse studieprogrammene, nettopp fordi noen av dem er svært matematikkrevende. Det kan imidlertid være aktuelt fra neste år å be om å få reversere kravet for enda flere studieprogram ved fakultetet. I første rekke der hvor R2 kravet synes mindre nyttig og stenger for andre dyktige søkere. Dette må i så fall komme som et tydelig ønske fra fagmiljøene, og etter en vurdering av den faglige nytten av kravet. Vi er kjent med at det har vært en intern diskusjon ved Institutt for informatikk om opptakskrav inn mot de individuelle studieprogrammene, og at det er et ønske om å lempe på kravet om full matematikkfordypning i noen program.

Det er en klar forventning om at alle realister skal ha grunnleggende ferdigheter i matematikk på universitetsnivå når de er ferdig utdannet. Tilsvarende vil vi framover legge til rette for at alle våre studenter skal ha grunnleggende ferdigheter i IKT, og skal kunne bruke IKT-verktøy i sine fagområder. Dersom vi skal løfte våre studenter til et nivå vi mener er tilstrekkelig, uten at det går uforholdsmessig ut over andre fagdisipliner, må studentene ha et tilstrekkelig godt grunnlag når de starter å studere.

Fakultetet ønsker flere «superstudenter» som er opptatt av realfag. Vi er opptatt av å rekruttere de «beste» studentene til alle våre fag – også til Informatikk – uten at de skal stoppes av unødvendige formalkrav. Samtidig kan vi ikke «lure» de som ønsker å studere realfag ved vårt fakultet til å tro at de ikke trenger solid matematikkbakgrunn for å kunne følge våre studieprogram.

Powered by Labrador CMS